Karate Kid II
amerikansk film fra 1986 From Wikipedia, the free encyclopedia
Karate Kid II (The Karate Kid, Part II) er et amerikansk actiondrama og kampsportfilm fra 1986 med Ralph Macchio og Pat Morita i hovedrollene. Regi er ved John G. Avildsen. Filmen er en oppfølger til The Karate Kid, fra 1984.
| The Karate Kid, Part II | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Actiondrama Kampsport | ||
| Utgivelsesår | 20. juni 1986 (USA) | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 113 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 12 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | John G. Avildsen | ||
| Produsent | Jerry Weintraub | ||
| Manusforfatter | Robert Mark Kamen | ||
| Musikk | Bill Conti | ||
| Sjeffotograf | James Crabe | ||
| Klipp | John G. Avildsen David Garfield Jane Kurson | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Ralph Macchio Pat Morita | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Karate Kid II ble en stor publikumssuksess og endte opp som den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986.[1] Den fikk blandet mottakelse av kritikerne.[2]
Filmens gjennomgangsmelodi var Peter Ceteras «Glory of Love». Sangen havnet på førsteplassen på den amerikanske Billboard-lista.[3] Cetera ble (sammen med David Foster og Diane Nini) nominert til både en Oscar og en Golden Globe for sangen. Cetera vant en ASCAP Award ved ASCAP Film and Television Music Awards, mens David Foster vant en pris ved BMI Film & TV Awards. Filmen ble samme år tildelt en Young Artist Award.[4]
Handling
Denne gangen befinner Daniel og Miyagi seg på øya Okinawa i Japan. Her blir det et oppgjør med fortiden for Miyagi, noe som også Daniel blir involvert i. Samtidig med dette så utvikler det seg en romanse mellom Daniel og en jevnaldrende jente på øya.
Om filmen
Innspillingssted var Hawaii.
- Mottakelse
Karate Kid II fikk blandet mottakelse av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 40% på Rotten Tomatoes.[2]
Den fikk middelmådig omtale av VGs anmelder som gav den terningkast tre. Anmelderen mente den var for sentimental.[5] Den fikk dårlig mottakelse av Aftenpostens filmanmelder.[6] Dagbladets anmelder gav den terningkast tre.[7]
- Publikum
Filmen ble en stor publikumssuksess i USA, hvor den innbrakte over $115 millioner. Den ble den fjerde mest innbringende filmen i USA i 1986.[1] Den første filmen innbrakte i overkant av $90 millioner i USA.[8]
Rollebesetning
- Ralph Macchio – Daniel LaRusso
- Pat Morita – Mr. Kesuke Miyagi
- Nobu McCarthy – Yukie
- Tamlyn Tomita – Kumiko
- Yuji Okumoto – Chozen
- Joey Miyashima – Toshio
- Marc Hayashi – Taro
- Danny Kamekona – Sato
- Martin Kove – John Kreese
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.