Karantania

Karantania^[a] er en historisk region i det nåværende Østerrike, som dekkes av delstatene Kärnten og Steiermark, samt det nordlige Slovenia. Det var et slavisk fyrstedømme som oppsto på andre halvdel av 600-tallet og forløperen til mark- eller grenseområdet Karantania som opprettet innenfor Frankerriket i 889.

Karantanias utbredelse omkring 800.

Opphavet til navnet

Navnet Karantania er av før-slavisk opprinnelse. Paulus Diaconus omtaler «slavere i Carnuntum som feilaktig kalt for Carantanum» (Carnuntum, quod corrupte vocitant Carantanum).^[1]

En annen mulig etymologi er at det kan ha blitt formet fra en toponymisk basert carant- som er til sist avledet fra en før-indoeuropeisk rotord *karra i betydningen «fjell, berg», eller det er av keltisk opprinnelse og avledet fra *karantos i betydningen «venn, alliert». Dets slovenske navn, *korǫtanъ, var overtatt fra det latinske *carantanum. Toponymet Carinthia (slovensk: Koroška < urslavisk: *korǫt’ьsko) er også hevdet å være etymologisk beslektet, avledet fra før-slaviske *carantia.^[2]

Historie

Omkring år 600 bosatte slavere seg under avarenes herredømme i regionen, og det ble opprettet et selvstendig hertugdømme omkring 630. Mellom 741 og 765 søkte slaverne hjelp i nabolandet Bayern for å frigjøre seg fra avarisk styre, men måtte i stedet underkaste seg Bayern.

Sammen med de øvrige bayerske territoriene ble de innlemmet i Frankerriket i 788. Karolingerne skiftet ut omkring 828 sin slaviske fyrste med frankisk styre. Blant annet var kong Karlomans illegitime sønn Arnulf, som senere ble keiser, leder over provinsen Karantania.

I 976 ble den såkalte grevskapsforfatningen innført, og provinsen ble inndelt i ulike fyrstedømmer, hvorav Kärnten ble det dominerende.

Fotnoter

Type nummerering

1. slovensk: Karantanija; tysk: Karantanien; gammelslovensk: *Korǫtanъ