Kapitolhøyden

Kapitolhøyden (også skrevet Capitolhøyden, fra latin Capitolinus Mons, italiensk Campidoglio) er en av Romas syv høyder. Høyden ligger mellom Forum Romanum og Marsmarken. I antikken lå det et tempel for den kapitolinske trias der, det vil si Jupiter, Juno og Minerva. Tempelet, kalt Jupiter Optimus Maximus (= den beste og største), ble påbegynt av Romas siste konge, Lucius Tarquinius Superbus, og ble regnet som et av de største og vakreste i byen. Det var det største av sitt slag noensinne, og ble av den grunn flere ganger ødelagt av lynnedslag, men hver gang gjenoppbygd.^[1] Høyden er i dag preget av Kapitolmuséene.^[2]

Kapitolhøyden
Land		Italia
Høyde o.h.		44,7 meter
Kapitolhøyden 41°53′36″N 12°28′59″Ø
Kapitolhøyden på Commons

Kapitolplassen (Piazza del Campidoglio)

Navnet er en forvanskning av caput Toli (= hodet til Tolus). Dette hodet ble angivelig gravd frem under byggearbeider på høyden, og det blødde fremdeles, enda Tolus hadde vært død lenge.^[3] Høyden har to bakkekammer, i sør Capitolium, i nord Arx, som i oldtiden skal ha vært sentrum for spådomskunst, der prester leste varsler fra fuglenes flukt. På Arx reiste man tempelet for Juno Moneta (= Juno som varsler), men da dette skal ha ligget på tuftene av den romerske mynt, fikk moneta også betydningen «mynt», og ble opphav til det engelske ordet money.^[4]

Høyden er kjent for en rekke hendelser i Romas historie. Det var der Brutus og hans medsammensvorne stengte seg inne i tempelet etter mordet på Julius Cæsar; graccherne la sitt komplott og ble myrdet der; generaler som ble innvilget en triumf, skuet ut over byen derfra; gallerne ble sluppet inn i citadellet av vestalinnen Tarpeia, som siden ble henrettet ved å bli kastet ned fra det som ble kjent som den tarpeiske klippe. Senere skulle også andre som var dømt for politiske forbrytelser, bli henrettet der. Da gallere plyndret Roma i 390 f.Kr., var høyden den eneste delen av byen som ikke ble inntatt.

I middelalderen ble høyden kalt Monte Caprino (= Geitehøyden), så det må ha vært beite for geit der.^[4]

Fra 1536 til 1546 forandret Michelangelo Buonarroti høyden fullstendig ved å bygge tre palasser som innhegner en trapesformet plass. Adgangen er via en bred trapp. Michelangelo reverserte hele planen for høyden; tidligere hadde den hatt utsikt mot Forum, keisernes Roma, men plassen vender ut mot den andre siden, pavenes Roma. De tre palassene er hjem for Kapitolmuséene.

Ved siden av plassen ligger kirken Santa Maria in Aracoeli.^[5] Ved foten av høyden ligger ruiner av en romersk insula (= boligblokk) på mer enn fire etasjer, som er synlig fra gaten.

Det engelske ordet Capitol kommer fra Kapitolhøyden. Historien om at ordet kapital også kommer derfra, ettersom det ble slått mynt i tempelet, er ikke riktig; ordet kommer fra capite som betyr «hode».

Fengselet på Kapitol

Flere steinbrudd, latumiae, hentet ut myk, vulkansk stein fra Kapitolhøyden. For å utnytte en naturlig kilde, ble en cisterne bygd inn i bruddet som snudde mot Forum, trolig etter gallernes invasjon i 387. Da man gikk over til å bygge i murstein og hardere steinsorter, ble steinbruddet med cisternen omgjort til et fengsel, kjent som Tullianum, men nå hetende Mamertinerfengselet. Navnet ble tolket som om det var bygd av kong Servius Tullianus, som man også mente hadde reist Serviusmuren. I middelalderen fikk det sitt nåværende navn, Mamertinerfengselet^[6]

Tullianum var Romas strengeste fengsel, og beregnet på statsfiender mens de ventet på at dødsdommen skulle eksekveres. Det var to rom – i det øverste satt de i varetekt, mens det nederste var dødscellen. Trappen ned dit er av ny dato. I antikken ble fanger og bøddel firt ned dit. Det er ingen vinduer, og åpningen i taket var eneste lyskilde, men kilden gir fra seg lyd av rennende vann. Gulvet ble hevet i 1665. Før det var det 3,5 meter under taket, mens rommet er ca. 7 meter i diameter. I 104 f.Kr heiste man kong Jugurtha av Numidia ned hit, og lot ham sulte i hjel, etter å ha dradd ham gjennom byen i Marius' triumftog. Blant de som ble henrettet her, var Catilina i 63 f.Kr, etter at konsulen Cicero hadde avslørt sammensvergelsen hans. Gallerkongen Vercingetorix ble i 49 f.Kr først dradd gjennom byen i Julius Cæsars triumftog, før han ble kvalt i dødscellen. Keiser Tiberius' pretorianerprefekt Sejanus ble henrettet her i år 31, og liket slengt i Tiberen, sammen med likene av hans kone og barn.

I dag ligger Tullianum under kapellet San Pietro in Carcere (= St. Peter i fengsel), oppkalt etter sin mest berømte fange, apostelen Peter. Peter var imidlertid ingen statsfiende, så hvis han virkelig har sittet her, har han befunnet seg i varetektscellen øverst. De sen-antikke legendene som omhandler Peters liv i Roma, forteller at Peter slo vann av klippen i cellen nederst, og brukte det til å døpe sine voktere, Processus og Martinianus, som også minnes som martyrer. Også Paulus står oppført på minneplaten ved inngangen, selv om hans tilknytning til Tullianum er like usikker som Peters.^[7]

Referanser

1. Aschehougs resieguider: Roma (s. 72), 2005, ISBN 82-03-23113-6
2. Kapitolmuseene på www.romareise.no
3. «The Roman history: from the foundation of the city of Rome» på google.books
4. Aschehougs reiseguider: Roma (s. 72)
5. «Altar of the Heavens». Arkivert fra originalen 26. august 2009. Besøkt 4. september 2009.
6. Hauken, Aage (2008): Det underjordiske Roma, Oslo, ISBN 978-82-03-23592-4. s. 45
7. Hauken, Aage (2008): Det underjordiske Roma, Oslo, ISBN 978-82-03-23592-4. s. 46-50