sveitsisk fysiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Alexander Müller (født 20. april 1927 i Basel, død 9. januar 2023) var en sveitsisk fysiker. Müller mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Johannes Georg Bednorz for oppdagelsen av et superledende oksid i keramisk materiale.
Karl Alexander Müller | |||
---|---|---|---|
Født | 20. apr. 1927[1][2][3][4] Basel | ||
Død | 9. jan. 2023[2][5][6] (95 år) Zürich[7] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
Nasjonalitet | Sveits | ||
Medlem av | Det saksiske vitenskapsakademiet (1988–) (korresponderende medlem) National Academy of Sciences (1989–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det polske vitenskapsakademi Det russiske vitenskapsakademi Slovenias akademi for vitenskap og kunst | ||
Utmerkelser | 19 oppføringer
IBM Fellow
Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz)[8][9] Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Johannes Georg Bednorz) Wilhelm-Exner-medaljen (1987)[10] Fritz London minnepris (1987)[11] Dannie Heineman Prize (1987) Marcel Benoist-prisen (1986) Æresdoktor ved universitetet i Leipzig Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Æresdoktor ved Universitetet i Genève Det spanske forskningsrådets gullmedalje (1989) Æresdoktor ved Ruhr-Universität Bochum Æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Honorary doctorate from the Technical University of Munich Æresdoktor ved universitetet i Gent Honorary doctor of the University of Regensburg James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[12] Q126416275 (1994)[13] EPS Europhysics Prize (1988)[14] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Zürich IBM Research – Zurich | ||
Fagfelt | Fysikk | ||
Doktorgrads- studenter | Johannes Georg Bednorz | ||
Kjent for | Superleder | ||
Nobelprisen i fysikk 1987 |
Müller ble utdannet fra Eidgenössische Technische Hochschule Zürich, og var lektor ved Universität Zürich frem til han i 1963 ble ansatt ved IBMs forskningssenter i Rüschlikon. Her jobbet han frem til han gikk av med pensjon, og beskjeftiget seg spesielt med lave temperaturer, herunder oksidforbindelsers varmeledningsegenskaper.
I 1992 ble han kreert til æresdoktor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.