Johannes Georg Bednorz

Johannes Georg Bednorz (født 16. mai 1950 i Neuenkirchen i Nordrhein-Westfalen i Tyskland) er en tysk fysiker og nobelpris­vinner. Bednorz mottok Nobelprisen i fysikk i 1987 sammen med Karl Alexander Müller for gjennombrudd i oppdagelsen av superledning i keramiske materialer.

Johannes Georg Bednorz
Født		16. mai 1950[1][2][3][4] (74 år) Neuenkirchen[5]
Beskjeftigelse		Fysiker
Utdannet ved		Eidgenössische Technische Hochschule Zürich
Doktorgrads- veileder		Karl Alexander Müller
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		National Academy of Sciences (2018–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser		16 oppføringer IBM Fellow Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1988) Nobelprisen i fysikk (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller)[6][7] Robert-Wichard-Pohl-prisen (1987) (sammen med: Karl Alexander Müller) Fritz London minnepris (1987)[8] Dannie Heineman Prize (1987) Klung Wilhelmy Science Award (1987) Marcel Benoist-prisen (1986) Fellow of the American Physical Society Æresdoktor ved Universitetet i Münster (2018) Æresdoktor ved universitetet i Salzburg Honorary doctor of the University of Regensburg Æresdoktor ved Statsuniversitetet i Tbilisi Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2020) (Flora und Botanischer Garten Köln)[9] James C. McGroddy Prize for New Materials (1988)[10] EPS Europhysics Prize (1988)[11]
Arbeidssted		IBM
Fagfelt		Fysikk
Kjent for		Superledning
Johannes Georg Bednorz på Commons

Nobelprisen i fysikk 1987

I 1968 startet Bednorz sine studier i mineralogi ved Universitetet i Münster. Etter å ha jobbet en stund ved IBMs laboratorium i Zürich, startet han på sin filosofiske doktorgrad ved ETH Zürich, veiledet av professor Heini Gränicher og Karl Alexander Müller (som var professor ved ETH Zürich i tillegg til å jobbe for IBM).

I 1982 flyttet han tilbake til IBMs laboratorium i Zürich. Der deltok han i Müllers forskning på superledning.^[12]