From Wikipedia, the free encyclopedia
K-pop er en forkortelse for Korean pop, dvs. popmusikk med sterk tilknytning til Sør-Korea. Begrepet er diffust, for selv om majoriteten av musikkproduksjonen foregår i Sør-Korea, og de fleste artistene har et koreansk opphav, produseres mye av de største artistenes musikk utenfor landet.[1] I tillegg er store deler av kjernepublikumet ikke-koreanske. De store underholdningsselskapene anerkjenner dette og produserer derfor noen av de samme K-pop-låtene på andre språk, inkludert japansk, mandarin og engelsk.
Etter at sjangeren fikk et kraftig oppsving fra 1992, har den også blitt kjent og meget populær i Kina, Japan, Taiwan, Hongkong og Sørøst-Asia.
K-pop har også blitt veldig populær i andre deler av verden. USA har nok mest fans, men mange andre steder i verden som Norden har sjangeren fått en kraftig vekst i fans. I april 2013 opptrådte Super Junior inkludert Henry og Zhou Mi i fire latinamerikanske land, hvor det viste seg at de hadde mange tusener av fans.
Sjangeren har mange utøvere, som Psy, EXO, TVXQ, Got7, NCT, Stray Kids, Super Junior, Fin.K.L, Shinhwa, Rain, Girls' Generation/SNSD, BTS, Big Bang, 2NE1 og Se7en, Beast, f(x), 2PM, 2AM, Wonder Girls, SHINee, MBLAQ, U-KISS, CN Blue, 4Minute, Kara, Blackpink, T-ara, After School, Super Junior, H.O.T, Co-ed, 8eight, G.NA, Miss A, ss501, Sistar, The TRAX, K.Will, ZE:A, Outsider, Son Dam Bi, Sori, Boa, Apink, TXT osv.
Flesteparten av disse er enten rene gutte-, eller jentegrupper. For en typisk gruppe synger samtlige av medlemmene, og noen har spesialiserte ferdigheter innen rap, språk, eller dans. Antallet medlemmer varierer, men har i ett tilfelle nådd hele 21 som i gruppa Double B21 (senere Apeace). Soloartister er også vanlige.
Sangeren Psy fikk et internasjonalt gjennombrudd i 2013 med musikkvideoen "Gangnam Style." Videoen ble den første til å få mer enn en milliard treff på YouTube.[2]
De tre største musikkselskapene i Sørkorea er S.M. Entertainment, YG Entertainment og JYP Entertainment, ofte kalt «Den store treer». Innen k-pop fungerer disse selskapene også som agenturer for artistene. Dette tok til mot slutten av 1990-årene. Selskapene verver, finansierer, trener og publiserer nye artister, og håndterer deres aktiviteter og PR.
Etter markedsdekning er (2013) S.M. Entertainment det største selskapet. Deres artister startet «hallyubølgen» innen k-pop og klarte å slå gjennom i Japan. «Den store treer» samarbeider til tider.
I Norge er det særlig tre aktører som er sentrale i produksjonen av K-pop: Dsign music, DeepFrost, og Ingrid Margrethe Skretting/Jan Lysdal. Av disse har Dsign Music produsert klart flest låter, har høyest salg, og de har også har vunnet flere priser.[3] Sistnevnte har skrevet låter for artister som Girls' Generation, EXO, og Super Junior.
I 2002 produserte låtskriverne Håvid Engmark, Alf Gunnar Nilsen, og Bjørnar Løberg det som kan klassifiseres som den første norskproduserte K-pop-låta – uten å selv være klar over det på det tidspunktet. De hadde skrevet "Perfect Tragedy" for Don Ramage og den norske finalen i Melodi Grand Prix, men etter å ha kommet nest sist ble låta plukket opp i Sør-Korea og nyinnspilt av gruppa TVXQ. Den nye versjonen ble sluppet i 2005 med tittelen "Hi Ya Ya on a Summer's Day."[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
