Julius (Jules) Oppert (født 9. juli 1825 i Hamburg, død 21. august 1905 i Paris) var en fransk orientalist (assyriolog) og en av kileskriftsforskningens fremste grunnleggere. Han var bror tll Gustav Salomon Oppert.
| Jules Oppert | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. juli 1825[1][2][3][4] Hamburg[2][5] | ||
| Død | 21. aug. 1905[3][6] (80 år) Paris[2][7] | ||
| Beskjeftigelse | Assyriolog, universitetslærer, Near Eastern archaeologist, lingvist, skribent, filolog, orientalist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Gelehrtenschule des Johanneums Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Humboldt-Universität zu Berlin Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Søsken | Gustav Salomon Oppert Ernst Oppert | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (1856–)[8][9] Hamburg | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Göttingens vitenskapsakademi Académie des inscriptions et belles-lettres (1881–1905) (membre ordinaire)[10][11] Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia delle Scienze di Torino (1889–)[2] | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen (1885) | ||
| Arbeidssted | Collège de France (1874–1905) (verv eller stilling: professor)[12] | ||
| Fagfelt | Assyriologi, orientalisme,[13] filologi[13] | ||
Liv og virke
Oppert, som hadde jødiske foreldre, studert først jus i Heidelberg, siden orientalske språk i Bonn, Berlin og Paris. I Kiel tok han doktorgraden i 1847 med arbeidet «De Jure Indorum Criminali». Samme år forlot han Tyskland og dro til Frankrike. Han ble tatt i mot med åpne armer av forskningspersonligheter som Jean Antoine Letronne, Eugène Burnouf, Silvestre de Sacy og Adrien Prévost de Longpérier, som alle innså at hans verk «Lautsystem des Altpersischen» (1847) var ett av de viktigste bidrag til forståelsen av gammelpersisk. Han ble lærer i tysk ved Lavals lyceum, og senere i Reims.
Han var allerede berømt for sine arbeider med de persiske kileskriftene da han i 1851 ble sendt av Institut de France som leder for en stor vitenskapelig ekspedisjon til Mesopotamia og Media, som pågikk i tre år. Ekspedisjonen ble ledet av Fulgence Fresnel; også arkitekten Félix Thomas deltok. Oppert identifiserte nå Babylons ruiner definitivt som Babylon. I 1854 vendte de tilbake til Europa uten Fresnel; han hadde blitt igjen og døde i 1855 i Bagdad.
I tiden som fulgte Oppert sine funn og hypoteser i tobindsverket «Expédition Scientifique en Mésopotamie». I 1854 fikk han takket være sine vitenskapelige fortjenster fransk statsborgerskap. I 1855 ble han sendt til England for å vurdere British Museums samlinger fra Midtøsten. I 1856 vendte han tilbake til Frankrike, der han mottok Æreslegionens kors (i 1885 ble han offiser i æreslegionen).
I 1855 publiserte han «Écriture Anarienne», der han fremla sin teori at det språk som opprinnelig ble talt i Assyria var turansk (beslektet med tyrkisk og mongolsk), i stedet for arisk eller semittisk av opphav, og at det var dette folkets talere som hadde utviklet det kuneiforms skrivesystem. Selv om hans klassifisering av de «casdo-skytiske» inskripsjoner som turanske senere ble forkastet, skulle forskningen senere også bekrefte Oppert i hans identifikasjon av det distinkte sumeriske språk (som var det nye navn han gav det i 1869), og skriftspråkets opphav.
I 1856 publliserte han «Chronologie des Assyriens et des Babyloniens».
Han bli i 1857 utnevnt til professor i sanskrit og sammenlignende språkvitenskap ved det keiserlige bibliotek i Paris. Årene 1859/1864 utkom hans siste store og samtidig viktigste verk om et indo-iransk språk: «Grammaire Sanscrite» (2 bind). Hans internasjonale renomme ble stadig sterkere, og i 1857 ble han også, med William Henry Fox Talbot og Edward Hincks, kalt av Henry Rawlinson til oppdraget å være Royal Asiatic Societys granskere i dechiffreringsarbeidet av den gammelpersiske kileskriften.
For sin assyriske grammatikk fikk han i 1863 det franske institutts store pris (20 000 francs) og ble i 1874 professor i assyriologi ved Collège de France.
Også i høy alder var Oppert produktiv. Frem til 1902 offentliggjorde han ikke mindre enn 427 titler. De fleste var i franske tidsskrifter, men det var ogaså noen i tyske og engelske. Fra 1884 redigerte han med Eugène Ledrain Revue d'assyriologie.
Under hele sitt liv var Oppert også interessert i jødisk historie. Han var flittig bidragsyter til «Revue des Etudes Juives», fra 1876 medlem av Alliance Israélite Universelles sentralkomite (tidvis dens visepresident) og medlem av Consistoire central des israélites français.
Bibliografi (utvalg)
- Expedition scientifique... en Mésopotamie (to bind, 1857–1864)
- Histoire des empires de Chaldée et d'Assyrie d'aprés les monuments (1866)
- Grammaire sanscrite (1859; andre opplag 1864)
- Elements de la grammaire assyrienne (1860; andre opplag 1868)
- La chronologie biblique (1870)
- «Inscriptions of the Persian monarchs» (i Records of the Past, IX, 1877)
- Le peuple et la langue des médes (1879)
- Les fastes de Sargon (sammen med Joachim Menant) (1863)
- Documents juridiques de l'Assyrie et de la Chaldée (1877).
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
