stor skapning i norrøn mytologi From Wikipedia, the free encyclopedia
En jotun eller jotne (flertall jotner), også kalt turse, rimturse, jutul, jøtul og gyger (kvinnelig jotne), er en kjempemessig skapning i norrøn mytologi som holder til i Jotunheim, der borgen eller stedet Utgard ligger. Jotnene er i noen sammenhenger æsenes fiender, i andre sammenhenger æsenes seksualpartnere. Mange jotner er i besittelse av stor visdom, det gjelder for eksempel Vavtrudne, som kappes med selve hovedguden Odin i kløkt. Kampen mellom jotnene og Tor, jotnenes farligste motstander blant æsene, er et hovedmotiv i de norrøne myter.
Overnaturlige vesener som jotner, riser, tusser og gyger, og siden også troll, har lange tradisjoner i seinere tiders nordiske folketro. Der beskrives de gjerne som kjempestore, onde og gjerne dumme skapninger som lever i fjell og er fiendtlig innstilt mot menneskene.
_-_cropped.png)
På norrønt ble jotnene omtalt som jǫtunn (flertall jǫtnar), risi eller bergrisi («rise», flertall «riser» eller «bergriser») og þurs eller rimþurs (tusse, flertall þursar, «turser», «rimturser» eller «tusser»). Kvinnelige jotner ble også kalt gýgr eller gyger (entall og flertall), mens betegnelsen «jotunkvinne» er mer akademisk. I Sverige og Danmark finner vi termen jätte og jætte[1] i vanlig bruk.
I norske folkeminner lever forestillingene om jotner videre under dialektiske betegnelsene som «jutul» eller «jøtul», ord som er direkte avledet fra jǫtunn. Tolkiens ord ent er i slekt med det norske «jotun».
Betegnelsen «jotun» har ellers gitt navn til blant annet Jotunheimen, et høyfjellparti i Sør-Norge som fikk navn av Åsmund Olavson Vinje i 1862 etter tidligere å ha blitt kalt Jotunfjeldene.
Helt inn på 1800-tallet overlevde en tro på at Nordens første beboere var de gigantene som sagaene kaller jotner, en tro tilsynelatende støttet av funn av enorme knokler som i virkeligheten stammet fra mammuter og andre dyr. Så sent som i 1740 ble det påstått at det ikke var mulig å benekte gigantenes eksistens. Disse påstandene forsvant først utpå 1800-tallet. Forestillingen finnes i Bibelen og antikken, både hos Horats og Plinius den eldre. Tormod Torfæus skilte mellom troll, som han ikke trodde på, men beskrev som «helt og holdent opdiktet, eller onde ånders blendverk», og det han kaller «ekte» giganter. Disse tåler dagslys uten å sprekke. Under et besøk hos ham på Karmøy fortalte visestattholderen Frederik von Gabel[2] ham om sine opphold som diplomat i Frankrike, Russland og Tyskland, og overbeviste ham om gigantenes eksistens. Torfæus' frende Arngrim den lærde fortalte at han i sitt verk Crymogæa (= Island) koblet gigantene i de klassiske kildene med norrøne historier om jotner og troll.[3]
Erik Pontoppidan trodde også på disse kjempene, og Gerhard Schøning satte opp ligninger for å regne ut akkurat når de første kom til Norden. Hele 67 sider i første bind av Norges Riiges Historie bruker han til en redegjørelse om dette angivelige urfolket.[4]
Det er mange navngitte jotner og kjemper, såvel som kvinnelige gygrer, i den norrøne mytologien. Noen av disse er:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
