Remove ads
Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897. Denne oppdagelsen ga ham Nobelprisen i fysikk i 1906. Han brukte sin innsikt til å utforme den såkalte rosinbollemodellen for atomets indre struktur. Denne ble forkastet kort tid senere etter Ernest Rutherfords oppdagelse av atomkjernen i 1911. Takket være sine eksperimentelle arbeider får Thomson også æren for å ha utviklet teknikken som ligger bak moderne massespektrometri.
| Joseph John Thomson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joseph John Thomson. 18. des. 1856[1][2][3][4]  Cheetham Hill[5][6][7] Manchester[8] | ||
| Død | 30. aug. 1940[1][9][2][10] (83 år) Cambridge[5][11][12] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, matematiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Manchester Trinity College Victoria University of Manchester University of Cambridge[13] | ||
| Doktorgrads- veileder | John William Strutt (1883) (utdannet ved: University of Cambridge)[14] | ||
| Ektefelle | Rose Thomson[15] | ||
| Far | Joseph James Thomson | ||
| Mor | Emma Swindells | ||
| Søsken | Frederick Vernon Thomson[15] | ||
| Barn | George Paget Thomson[15] Joan Paget Thomson[15] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Westminster Abbey[16] | ||
| Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society (1884–)
International Scientific Esperanto Association Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1896–)[17] | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Nobelprisen i fysikk (1906)[18][19]
Fellow of the Royal Society (1884)[20] Copleymedaljen (1914)[21] Royal Medal (1894) Elliott Cresson-medaljen (1910)[22] Hughesmedaljen (1902) Faradaymedaljen (1925) Hodgkins Medal (1902) Albert-medaljen (1915)[23] Franklinmedaljen (1922) Adams Prize (1882) Royal Society Bakerian Medal (1913) Guthrie Lecture (1928)[24] Knight Bachelor Dalton Medal (1931) Silliman minneforelesninger (1903) Gunning Victoria Jubilee Prize John Scott Award (1923)[25] Æresdoktor ved Sorbonne (1923)[26] | ||
| Arbeidssted | University of Cambridge | ||
| Fagfelt | Fysikk,[27] eksperimentell fysikk,[27] elektron,[27] konduktans[27] | ||
| Doktorgrads- studenter | 16 oppføringer
Ernest Rutherford
Theodore Lyman John Sealy Townsend (1903)[28] Władysław Natanson Paul Langevin (1902)[29] Owen Willans Richardson (1904)[30] Niels Bohr (1911)[31] Francis William Aston Edward Victor Appleton (1913)[32] William Lawrence Bragg Geoffrey Ingram Taylor[13] Arthur Llewelyn Hughes[13] Harold A. Wilson[13] Robert William Ditchburn[13] Hugh Longbourne Callendar Ernest B. Ludlam | ||
| Kjent for | Thomsons rosinbollemodell | ||
| Signatur | |||
 | |||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1906 |
Hans sønn, George Paget Thomson, fikk Nobelprisen i fysikk i 1937 for å vise eksperimentelt at elektronet hadde bølgeegenskaper som forutsagt av den franske fysiker Louis de Broglie.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads