Joseph John Thomson

Joseph John «J.J.» Thomson (født 18. desember 1856 i Cheetham Hill i Manchester i England, død 30. august 1940 i Cambridge i England) var en britisk fysiker og oppdageren av elektronet i 1897. Denne oppdagelsen ga ham Nobelprisen i fysikk i 1906. Han brukte sin innsikt til å utforme den såkalte rosinbollemodellen for atomets indre struktur. Denne ble forkastet kort tid senere etter Ernest Rutherfords oppdagelse av atomkjernen i 1911. Takket være sine eksperimentelle arbeider får Thomson også æren for å ha utviklet teknikken som ligger bak moderne massespektrometri.

Joseph John Thomson
Født		Joseph John Thomson. 18. des. 1856[1][2][3][4] Cheetham Hill[5][6][7] Manchester[8]
Død		30. aug. 1940[1][9][2][10] (83 år) Cambridge[5][11][12]
Beskjeftigelse		Fysiker, matematiker, universitetslærer
Embete		President of the Royal Geographical Society (1915–1920) President of the Royal Society (1915–1920)
Utdannet ved		University of Manchester Trinity College Victoria University of Manchester University of Cambridge[13]
Doktorgrads- veileder		John William Strutt (1883) (utdannet ved: University of Cambridge)[14]
Ektefelle		Rose Thomson[15]
Far		Joseph James Thomson
Mor		Emma Swindells
Søsken		Frederick Vernon Thomson[15]
Barn		George Paget Thomson[15] Joan Paget Thomson[15]
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Westminster Abbey[16]
Medlem av		13 oppføringer Royal Society (1884–) International Scientific Esperanto Association Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1903–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1896–)[17]
Utmerkelser		19 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1906)[18][19] Fellow of the Royal Society (1884)[20] Copleymedaljen (1914)[21] Royal Medal (1894) Elliott Cresson-medaljen (1910)[22] Hughesmedaljen (1902) Faradaymedaljen (1925) Hodgkins Medal (1902) Albert-medaljen (1915)[23] Franklinmedaljen (1922) Adams Prize (1882) Royal Society Bakerian Medal (1913) Guthrie Lecture (1928)[24] Knight Bachelor Dalton Medal (1931) Silliman minneforelesninger (1903) Gunning Victoria Jubilee Prize John Scott Award (1923)[25] Æresdoktor ved Sorbonne (1923)[26]
Arbeidssted		University of Cambridge
Fagfelt		Fysikk,[27] eksperimentell fysikk,[27] elektron,[27] konduktans[27]
Doktorgrads- studenter		16 oppføringer Ernest Rutherford Theodore Lyman John Sealy Townsend (1903)[28] Władysław Natanson Paul Langevin (1902)[29] Owen Willans Richardson (1904)[30] Niels Bohr (1911)[31] Francis William Aston Edward Victor Appleton (1913)[32] William Lawrence Bragg Geoffrey Ingram Taylor[13] Arthur Llewelyn Hughes[13] Harold A. Wilson[13] Robert William Ditchburn[13] Hugh Longbourne Callendar Ernest B. Ludlam
Kjent for		Thomsons rosinbollemodell
Signatur
Joseph John Thomson på Commons

Nobelprisen i fysikk 1906

Hans sønn, George Paget Thomson, fikk Nobelprisen i fysikk i 1937 for å vise eksperimentelt at elektronet hadde bølgeegenskaper som forutsagt av den franske fysiker Louis de Broglie.

Priser (utvalg)

• 1925 – Faradaymedaljen
• 1914 – Copleymedaljen
• 1906 – Nobelprisen i fysikk
• 1902 – Hughesmedaljen