From Wikipedia, the free encyclopedia
Joseph Banks (født 13. februar 1743 i London, død 19. juni 1820 i London) var en britisk naturforsker og botaniker som deltok på James Cooks første store oppdagelsesreise fra 1768–1771 på skipet «Endeavour». Dette resulterte i at 75 arter ble beskrevet og navngitt av Banks.
Joseph Banks | |||
---|---|---|---|
Født | 13. feb. 1743[1][2] Soho | ||
Død | 19. juni 1820[3][4][5][6] (77 år) Isleworth | ||
Beskjeftigelse | Botaniker, arkeolog, scientific explorer, naturviter | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Christ Church Harrow School Eton College | ||
Ektefelle | Dorothea Hugessen (1779–)[7] | ||
Far | William Banks[8][9] | ||
Mor | Sarah Bate[8][9] | ||
Søsken | Sarah Sophia Banks[8] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | St Leonard's Church, Heston | ||
Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society (1766–)
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Society of Antiquaries of London Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Det franske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1766)[10] Storkorsridder av Order of the Bath (1781) Fellow of the Society of Antiquaries Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow (1788–)[11] | ||
Signatur | |||
Det er Banks' fortjeneste at den vestlige verden ble introdusert for eucalyptus, akasie, mimosa, og en hel slekt fikk også navnet etter Banks: Banksia.
Banks var president for Royal Society. Han ble innvalgt som utenlandsk representant nummer 85 av Kungliga Vetenskapsakademien i 1773. Han var i mange år kongens nermeste rådgiver i botaniske spørsmål, og fikk gjort om Royal Botanic Gardens i Kew til den første store offentlige botaniske hagen etter moderne modell. Hans Journal during Capt. Cooks first voyage ble først utgitt i 1896.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.