Jonas Lauritz Idemil Lie (1833–1908) var en norsk forfatter og jurist. Han er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.
| Jonas Lie | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Jonas Lie i 1904. Foto: Gustav Borgen | |||
| Født | 6. nov. 1833[1][2][3][4] Hokksund (Den svensk-norske union)[5] | ||
| Død | 5. juli 1908[5][6] (74 år) Sandvika[5] | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter,[7] journalist, advokat | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Frederiks Universitet | ||
| Ektefelle | Thomasine Lie (1860–1907) (avslutningsårsak: ektefelles død)[5] | ||
| Far | Mons Lie | ||
| Barn | Erik Lie Mons Lie Michael Strøm Lie Asta Lie Isaachsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Fredriksvern kirke | ||
| Språk | Norsk[8][9] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Norsk Kvinnesaksforening | ||
| Utmerkelser | Storkors av St. Olavs Orden | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk sju barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer.
Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906); de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han bodde i Oslo i tre år, og skrev i den perioden 23 noveller som aldri ble utgitt.
22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.
Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).
Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).
Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[10]
Jonas Lie er oversatt til finsk av blant andre Lauri Soininen.
Priser og utmerkelser
Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter».
Forfatteren Jonas Lie er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.
Familie
Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, som var nazistisk politiminister i Norge under andre verdenskrig.
Se også
Bibliografi
- 1866: Digte
- 1870: Den Fremsynte (roman)
- 1872: Tremasteren "Fremtiden" eller Liv Nordpaa (roman)
- 1872: Fortællinger og Skildringer fra Norge
- 1874: Lodsen og hans Hustru (roman)
- 1875: Faustina Strozzi (skuespill)
- 1878: Thomas Ross
- 1879: Adam Schrader : Fortælling
- 1880: Grabows Kat (skuespill)
- 1880: Drammen og vakre historier derfra
- 1880: Rutland : Fortælling (roman)
- 1882: Gaa Paa! Sjøfortælling (roman)
- 1883: Livsslaven (roman)
- 1883: Familjen paa Gilje : et Interieur fra Firtiaarene (roman)
- 1884: En Malstrøm : Fortælling (roman)
- 1885: Otte Fortællinger (noveller)
- 1886: Kommandørens døtre (roman)
- 1887: Et Samliv (roman)
- 1888: Maisa Jons (roman)
- 1889: Digte
- 1890: Onde Magter (roman)
- 1891: Trold (noveller)
- 1892: Hunnørnen
- 1893: Niobe
- 1894: Lystige Koner
- 1895: Naar Sol gaar ned : Fortælling (roman)
- 1896: Dyre Rein
- 1897: Lindelin (skuespill)
- 1899: Faste Forland (roman)
- 1900: Wullfie og Compani
- 1901: Naar Jerntæppet falder
- 1903: Ulfvungerne
- 1905: Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!
- 1909: Havets Fantasier (utgitt posthumt)
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
