tysk barokk-komponist og organist From Wikipedia, the free encyclopedia
Johann Pachelbel (IPA: [ˈpaxɛlbəl]) (døpt 1. september 1653 i Nürnberg, Tyskland, død 3. mars 1706 i samme by) var en tysk komponist, organist og lærer. Han komponerte et stort antall verk og var gjennom sitt arbeid i stor grad med på å definere barokken og var med på å løfte den nordtyske orgelskole til et høydepunkt. Han hadde en omfattende produksjon innen både både sakral og sekulær musikk, og har hatt en viktig rolle i utviklingen av koralpreludium og fuge innen barokken.
| Johann Pachelbel Johann Pachelbel | |||
|---|---|---|---|
| Født | Johann Pachelbel 1653Nürnberg, Bayern | ||
| Død | 3. mars 1706 Nürnberg, Bayern | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, lærer  | ||
| Utdannet ved | Universität Altdorf | ||
| Barn | Amalia Pachelbel Carl Theodorus Pachelbel Wilhelm Hieronymus Pachelbel[1] | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[2] | ||
| Gravlagt | St. Rochus Cemetery | ||
| Periode | Høybarokk | ||
| Sjangre/ former | Fuge, kanon, chaconne, klassisk musikk | ||
| Instrument | Orgel | ||
| IMDB | IMDb | ||
| Signatur | |||
 Pachelbel signatur på et brev fra 1695 til bymyndighetene i Gotha | |||
Pachelbel ble født inn en luthersk middelklassefamilie hvor faren Johann (Hans) Pachelbel (født 1613 i Wunsiedel) var vinhandler. Selve fødselsdagen er ikke kjent, men siden han ble døpt 1. september, må det ha vært i de siste dagene i august. Han fikk tidlig musikalsk opplæring av musikeren Heinrich Schwemmer, som senere ble kantor St. Sebalduskirken (Sebalduskirche). Det er antatt at han også fikk undervisning av Georg Caspar Wecker, komponist og organist ved den samme kirken, men dette er ikke helt klart i kildene. Uansett var begge viktige inspirasjonskilder, begge hadde sin utdannelse fra Johann Erasmus Kindermann, en av grunnleggerne av musikktradisjonen i Nürnberg og som selv hadde vært elev av Johann Staden.
Pachelbel skal tidlig ha vist sjeldne musikalske og akademiske evner. Han fikk sin skolegang ved St. Lorenz Hauptschule og Auditorio Aegediano i Nürnberg, og fra juni 1669 var han student ved Universitetet i Altdorf, hvor han også ble organist i St. Lorenz Kirche samme år. Økonomiske vanskeligheter tvang ham til å måtte forlate universitetet etter et knapt år. Han fikk imidlertid stipend i 1670 ved Gymnasium Poeticum i Regensburg da skolemyndighetene var imponert over hans evner og kvalifikasjoner, slik at han ble tatt opp utenfor skolens vanlige opptak. Han fikk også anledning til å ta undervisning utenfor skolen av Kaspar Prentz, som selv hadde vært student av Johann Kaspar Kerll, og det antas at det var gjennom Prentz at Pachelbel utviklet sin interesse for samtidig italiensk musikk og katolsk kirkemusikk.
Ved siden av sitt virke som komponist, var Pachelbel ansatt som organist i
Pachelbels musikk nøt stor berømmelse i hans levetid; han hadde mange elever og hans musikk ble en modell for komponistene i det sørlige og sentrale Tyskland. Han er i dag best kjent for sin Kanon i D-dur, selv om den ikke er så representativ for resten av hans verker.
Pachelbels musikk var hovedsakelig inspirert av sørtyske komponister som Johann Jakob Froberger og Johann Kaspar Kerll, de italienske musikerne Girolamo Frescobaldi og Alessandro Poglietti.
Som en komponist sent i barokken, hadde ikke Pachelbels så stor innflytelse på den videre utviklingen innen denne retningen eller på sene barokkomponister som Georg Friedrich Händel, Domenico Scarlatti og Georg Philipp Telemann. Men han øvet en indirekte innflytelse på Johann Sebastian Bach, da den unge Johann Sebastian fikk opplæring av sin bror Johann Christoph Bach som hadde vært elev av Pachelbel. I tidlige koraler av Bach kan man finne spor etter Pachelbel, men nordtyske komponister som Georg Böhm, Dietrich Buxtehude og Johann Adam Reincken har nok vært viktigere i Bachs musikalske utvikling.
Pachelbel var den siste store komponisten fra musikktradisjonen i Nürnberg og den siste viktige sørtyske komponisten. Han innflytelse har derfor gått mest gjennom hans elever, som Johann Christoph Bach, Johann Heinrich Buttstedt, Andreas Nicolaus Vetter, og hans to sønner Wilhelm Hieronymus og Carl Theodorus. Den siste ble en av Europas første komponister som flyttet til koloniene i Amerika, og slik fikk Pachelbel en indirekte innflytelse på den tidlige utviklingen av amerikansk kirkemusikk.
Mens mye barokkmusikk ble glemt etter at denne retningen ble fortrengt utover på 1700-tallet, har Pachelbels Kanon i D-dur overlevd gjennom århundrene, og har etter 1970-årene fått en stor utbredelse, selv om dette var den eneste kanon han skrev. Dette verket har blitt svært velkjent for et stort publikum som et av de mest gjenkjennelige klassiske komposisjoner. Det er spilt inn i en rekke versjoner og fremføres fortsatt stadig ofte. Dette nummeret har hatt en stor innflytelse også innen dagens populærmusikk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
