Johan Jørgen Krohn (født 12. mai 1804, død 8. oktober 1859[1]) var en norsk boktrykker, redaktør og avisgründer.[2] Krohn deltok i det tidlige arbeidet med å skape en fri presse i Norge i tiden etter 1814. Han drev blant annet tidsskriftene Statsborgeren og Granskeren i Christiania, før han etablerte Ringeriges Ugeblad (senere Ringerikes Blad) på Hønefoss.
_kyrkje_i_kontekst.jpg)
Krohn ble født på gården Dale i Norddal på Sunnmøre. Foreldrene var klokker Iver Høeg Krohn og Mette Marie (født Schjelderup); bestefaren var sogneprest Ludolf Krohn.[1] Han giftet seg med Lovise Fredrikke Lilloe (1810–1891). Krohn vokste delvis opp på Ringerike hos onkelen[3] med samme navn. Bare 15 år gammel begynte Johan Jørgen i lære hos boktrykker Jacob Lehmann i Christiania. Lehmann hadde på denne tiden enerett på trykking av den ferske Grunnloven.
I 1827 etablerte Johan Jørgen eget boktrykkeri i Akersgata 30[2] der et av hans første oppdrag var ’Ah!’ farce av Henrik Wergeland. I 1830 trykket han En Odelsmands Tanker om Norges nærværende Forfatning tilligemed en Samtale indeholdende Veiledning for Bønder til en rigtigere Fremgangsmaade ved Udkaarelse af Valgmænd og Repreæsentanter også kjent som «Ola-boka», utgitt anonymt av Jon Neergaard.[4] Lars Andreas Krohn gikk i lære hos fetteren i Christiania og ble senere utgiver av Vestlandske Tidende.[3]
Høsten 1830 ga Krohn ut første nummer av Christianias Aftenblad med Henrik Anker Bjerregaard og H.L. Bernhoft som redaktører, avisen ble lagt ned etter ett år. I desember samme år kom ukebladet Den norske Huusven redigert av Mauritz Hansen, også dette bladet ble lagt ned etter kort tid. I 1831 begynte Krohn å trykke det opposisjonelle tidsskriftet Statsborgeren. Et Tidende for Norges Vel, grunnlagt og redigert av Peder Soelvold.[5] Krohn ga en tid også ut bladet Departements-Tidende.[6]
Henrik Wergeland beskriver møtet med boktrykkeren slik:.[7]
Jeg sad just og morede mig med at blæse Tobaksrøg ind i et Dødningehoved saaledes at den siden langsomt trak ut av Aabningerne, da det bankede ængstligt på Døren. Ind treen en Bogtrykker, bleg med sorte Næsevinger og Fortvivlelse i de slappe Træk. Det var Forelæggeren av Bondeoppositionsbladet Statsborgeren, en Slags Alligator, som i sex Dage laae skjult i sit Slam, men gabede baade hørligt og synligt den syvende, slugende da et halv Dusin Embedsmænds god Navn og Rygte i sig. Fanden var i den Tid meget mindre frygtet i Norge end Statsborgeren.
Henrik Wergeland: Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk (1845).
Wergeland tok senere over som redaktør for tidsskriftet og skrev så sent som i mars 1837 (bladet gikk inn samme år) ut følgende garanti til Krohn «Jeg indestaaer Hr. Krohn for at han ikke skal mangle Manuskript til Statsborgeren».
I 1839 gikk Krohn i kompaniskap med boktrykker Christian Schibsted, under navnet «Krohn & Schibsted», og flyttet trykkeriet til Dronningens gate 10. Sammen med Schibsted ga Krohn ut nok et kontroversielt tidsskrift: Granskeren ble redigert av Wergelands venn, politikeren og professoren Ludvig Kristensen Daa. Kompaniskapet med Schibsted ble oppløst i 1843[8] og Krohn satt igjen med vel 500 spesidaler etter at gjelden til Schibsted var betalt. Johan Jørgen Krohn flyttet til Ringerike (som han kjente fra oppveksten hos onkelen) der han åpnet bokhandel og trykkeri på Hønefoss.[9][2] Allerede 17. januar 1845 kom første nummer av Ringeriges Ugeblad ut. Sønnen Johan Fredrik Krohn tok over avisen da Johan Jørgen Krohn døde. Johan Fredrik Krohn var ordfører i Hønefoss 1879-1885.[10]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
