From Wikipedia, the free encyclopedia
Joseph William Namath (/ˈneɪməθ/; født 31. mai 1943 i Beaver Falls, Pennsylvania), kallenavn "Broadway Joe",[3] er en tidligere amerikansk fotballspiller som spilte quarterback i American Football League (AFL) og National Football League (NFL) på 60- og 70-tallet. Han spilte college football for Alabama Crimson Tide under hovedtrener Paul "Bear" Bryant fra 1962 til 1964. Namath var et ikon i AFL og spilte for ligaens New York Jets i størsteparten av sin karriere. Han avsluttet sin karriere med Los Angeles Rams. Han ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1985. Han pensjonerte seg etter 143 kamper over 13 år i AFL og NFL, inkludert sluttspill. Hans lag hadde samlet 68 seiere, 71 nederlag og fire uavgjort i 132 kamper som starter, og var 4–7 som reserve. Han fullførte 1 886 pasninger for 27 663 yards, kastet 173 touchdownpasninger og hadde 220 interceptions, som gav ham en passer rating på 65,5.[4] Han spilte for tre divisjonsmestre (Jets vant AFL East i 1968 og '69, Rams vant NFC West i 1977), vant én ligatittel (AFL Championship 1968), og ett Super Bowl (Super Bowl III).
| Joe Namath | |
|---|---|
 | |
| Nr. 12 | |
| Posisjon: quarterback | |
| Informasjon | |
| Født: 31. mai 1943[1][2] (81 år) | |
| Fødested: Beaver Falls | |
| Høyde: 188 centimeter | Vekt: 91 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Beaver Falls (Beaver Falls, Pennsylvania) | |
| College: Alabama | |
| NFLs draft: 1965 / Runde: 1 / Pick 12 | |
| AFLs draft: 1965 / Runde: 1 / Pick 1 | |
| Laghistorie | |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Karrierestatistikk | |
| Pasningsforsøk | 3 762 |
| Fullførte pasninger | 1 886 |
| Prosent | 50,1% |
| TD–INT | 173–220 |
| Pasningsyards | 27 663 |
| Passer rating | 65,5 |
| Spillerstatistikk på PFR | |
I 1999 ble han rangert som #96 på The Sporting News' liste over de 100 beste utøverne av amerikansk fotball, og var den eneste spilleren på listen som hadde vært med Jets i mesteparten av sin karriere. I sin selvbiografi i 1975 beskrev Bryant Namath som en av de mest naturlige talentene han noensinne hadde vært trener for.
Namath er kjent for å ha garantert at Jets kom til å vinne over Don Shulas NFL-lag Baltimore Colts i Super Bowl III (1969), for så å sikre en 16–7 seier over favorittene fra NFL (seieren er fremdeles Jets' eneste Super Bowl-kamp). Han dro senere nytte av sin kjendisstatus til personlig suksess, med reklameavtaler, en jobb som vert for talkshow og eier av en nattklubb, og har også vært involvert i film, TV og som kommentator for idrettsarrangementer. Han klarte å holde sin kjendisstatus ved like over et halvt århundre etter å først ha oppnådd stjernestatusen gjennom amerikansk fotball.[5] I en spørreundersøkelse fra Associated Press i 2019, hvor 60 historikere og mediapersonligheter ble spurt om hvem som var NFLs "Greatest Character" vant Namath førsteplass over tidligere eier av Oakland Raiders, Al Davis, og Hall of Fame quarterback Brett Favre.
Namath er født og oppvokst i Beaver Falls, Pennsylvania (50 km nordvest for Pittsburgh).[6] Han er sønn av Rose (f. Juhász) og János "John" Andrew Namath, som begge var katolikker.[7] Foreldrene hans var av ungarsk opphav. Hans ungarske bestefar, András "Andrew" Németh, kjent som «A.J.» blant familie og venner, ankom Ellis Island på dampbåten Pannonia i 1911,[8] og jobbet i kull- og stålindustrien i storbyområdet Pittsburgh. Etter at hans foreldre ble skilt bodde Namath med sin mor. Han var den yngste av fire sønner, med en eldre adoptert søster.[9]
Namath viste talent i alle idrettene han deltok i ved Beaver Falls High School, som quarterback i amerikansk fotball, guard i basketball og outfielder i baseball. I en periode hvor dunks var uvanlig i high school basketball var Namath kjent for å ofte dunke ballen. Under trener Larry Bruno vant Namaths amerikansk fotballag WPIAL Class AA-tittene med et sesongresultat på 9–0 i 1960.[10] Bruno skulle senere være den som presenterte Namath til Pro Football Hall of Fame i Canton.[11]
Etter å ha blitt uteksaminert fra high school i 1961 fikk han flere tilbud fra lag i Major League Baseball, inkluldert Yankees, Indians, Reds, Pirates og Phillies,[12] men valgte heller amerikansk fotball. Namath fortalte intervjuere at han hadde hatt ønsket å signere kontrakt med Pirates og spille baseball som hans idol, Roberto Clemente, men valgte heller fotball ettersom at moren ville at han skulle få seg en universitetsutdannelse.[13] Han registrerte seg ved University of Alabama, men forlot før han fullførte graden sin for å begynne en karriere i profesjonell amerikansk fotball. Han fikk eventuelt en grad da han var 64 år gammel etter å ha fullført en Bachelor of Arts n Interdisciplinary Studies ved University of Alabama i 2007.[14]
Namath fikk tilbud fra flere college i Division I, inkludert Penn State, Ohio State, Alabama, og Notre Dame, men valgte eventuelt University of Maryland. Han ble avvist av Maryland ettersom at hans SAT-resultater var under skolens krav. Med hjelp fra hovedtrener Paul "Bear" Bryant fikk Namath et idrettsstipend ved Alabama. Bryant sa senere at valget om å rekruttere Namath var "the best coaching decision I ever made.”[15]
Mellom 1962 og 1964 spilte Namath quarterback for Alabama Crimson Tide under Bryant og hans Offensive Coordinator Howard Schnellenberger. Ett år etter å ha blitt suspendert i sesongens to siste kamper[16] ledet Namath laget til en nasjonal tittel i 1964. I løpet av sin tid ved University of Alabama ledet eNamath laget til 29 seiere og 4 nederlag over tre sesonger.[17]
Bryant beskrev Namath som "the greatest athlete I ever coached".[18] Da Namath ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1985 ble han tydelig rørt da han i sin tale nevnte Bryant, som døde av et hjerteinfarkt i 1983.[19]
Namaths tid ved Alabama ble et kultursjokk for ham, som hadde vokst opp i et nabolag i Pennsylvania stort sett bebodd av afrikansk-amerikanere (han var den eneste hvite kampstarteren på basketballaget ved sin high school).[9] Han gikk på college på høyden av borgerrettsbevegelsen i sørlige USA.[20] Namath forklarte i et intervju på The James Brown Show i 2018 at det var flere hvite spillere på basketballaget hans, men han var den eneste hvite kampstarteren.
Namath endte på 11. plass i avstemningen for Heisman-troféet i 1964, som gikk til Notre Dame Fighting Irish quarterback John Huarte.[21][22]
| Sesong | Pasningsspill | Løp | ||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ful | For | Yards | Pasnings% | TD | INT | For | Yards | |||
| 1962 | 76 | 146 | 1 192 | 52,1 | 13 | 8 | 70 | 321 | ||
| 1963 | 63 | 128 | 765 | 49,2 | 7 | 7 | 76 | 201 | ||
| 1964 | 64 | 100 | 756 | 64,0 | 5 | 4 | 44 | 133 | ||
| Karriere | 203 | 374 | 2 713 | 54,3 | 25 | 19 | 190 | 655 | ||
Til tross for å ha pådratt seg en kneskade i den fjerde kampen av sitt år som senior ved Alabama kom Namath seg ubeseiret ut av seriespillet og nådde Orange Bowl. Han var ble plukket opp i første runde av draftet for både NFL og den nyere AFL. De to konkurrerende ligaene var midt i en intens budkrig og avholdt sine drafts på samme dag: 28. november 1964.
St. Louis Cardinals valgte Namath som #12 i NFLs draft, mens Jets valgte ham som første pick i AFLs draft.[23] I møtet med administrasjonen for Cardinals ba Namath om en lønn på $200 000 og en ny Lincoln Continental. Cardinals gikk eventuelt med på Namaths krav, men kun dersom han gikk med på å signere en kontrakt før Orange Bowl, som ville betydd at han ikke kunne spille i kampen.[24] Dagen etter Orange Bowl valgte Namath å signere kontrakt med Jets, som da var ledet av Sonny Werblin, for en lønn på $427 000 over tre år (da en rekord i profesjonell amerikansk fotball).[9][25][26] Offensive tackle Sherman Plunkett kom på kallenavnet «Broadway Joe» i 1965,[9] etter at Namath var på forsiden for Sports Illustrated i juli.[27]
I Namaths nykommersesong i 1965 gikk Jets uten seier i sine seks første kamper, hvor han delte spilletid med quarterback Mike Taliaferro. Etter at Namath ble kampstarter på fulltid vant laget fem av sine åtte gjenværende kamper i sesongen, og Namath ble utpekt til AFL Rookie of the year.[28] Han ble den første profesjonelle quarterbacken til å nå 4 000 pasningsyards i en sesong da han avsluttet 1967-sesongen med 4 007 yards, som senere ble slått av Dan Fouts etter at ligaen gikk fra 14 til 16 kamper i en sesong i 1979, med 4 082.[29] Til tross for at Namath var plaget med kneskader i store deler av sin karriere, og ble operert i kneet fire ganger av Dr. James A. Nicholas ble han AFL All-Star i 1965, 1967, 1968, og 1969. Ved noen tilfeller måtte Namath få kneet sitt tømt ved halftime for å kunne fullføre kamper. Senere i livet, lenge etter at han trakk seg fra idretten, fikk han erstattet begge knærne.
I tittelkampen i AFL i 1968 kastet Namath tre touchdownpasninger da New York vant 27–23 over regjerende mestre Oakland Raiders. Hans prestasjoner i 1968-sesongen vant ham Hickock Belt, som tildeles den beste profesjonelle idrettsutøveren i året. Han var AFC-NFC Pro Bowler i 1972, og er medlem av Jets' og American Football League's All-Time Team, og ble innlemmet i Hall of Fame i 1985.[30]
.jpg)
Høydepunktet i Namaths karriere var hans prestasjoner i Jets' 16–7 seier over Baltimore Colts i Super Bowl III i januar 1969, like før sammenslåingen av AFL og NFL. De to første tittelkampene mellom ligaene hadde resultert i seier med stor margin for NFLs Green Bay Packers, og sportsjournalister fra NFLs byer insisterte på at AFL trengte flere år på å nå samme nivå som NFL. Colts' lag i 1968 ble erklært "the greatest football team in history" og tidligere stjerne i NFL og hovedtrener for Atlanta Falcons Norm Van Brocklin latterliggjorde AFL før kampen, da han sa "I'll tell you what I think about Joe Namath on Sunday night—after he has played his first pro game."[31] Tre dager før kampen var Namath lei av å forklare seg for pressen og svarte under en bankett i Miami at "We're going to win the game. I guarantee it."[32]
Namath prestasjoner i kampen, især etter hans kommentar i Miami, ble legendarisk.[33] Colts' sterke forsvar (med blant andre Bubba Smith) klarte hverken å stoppe Jets gjennom luften eller på bakken, og angrepet gav opp fire interceptions til Jets. Namath ble utpekt til Super Bowl MVP, og fullførte blant annet åtte pasninger til George Sauer for 133 yards. Seieren gjorde ham til den første quarterbacken til å starte og vinne i en nasjonal tittelkamp i college, en tittelkamp i en profesjonell liga og et Super Bowl.
Jets' seier legitimerte AFL overfor skeptikere. Da han etter kampen ble spurt av journalister om Colts' forsvar var "the toughest he had ever faced", svarte Namath, "That would be the Buffalo Bills' defense." Bills, som hadde det svakeste resultatet i AFL, hadde intercepted Namath fem ganger, tre av dem for touchdowns, i sin eneste seier i 1968-sesongen.
Etter å ikke ha gått glipp av en eneste kamp på grunn av skade i sine fem første år i ligaen spilte Namath kun i 28 av 58 kamper mellom 1970 og 1973 som følge av forskjellige skader. Etter å ha vunnet divisjonstittelen i 1968 og 1969 slet Jets med sesongresultater på 4–10, 6–8, 7–7, og 4–10. Hans mest minneverdige øyeblikk i de fire sesongene kom 24. september 1972 da han og hans idol Johnny Unitas sammen kombinert nådde 872 pasningsyards i Baltimore: Namath kastet for 496 yards og seks touchdowns, Unites for 376 yards og tre, da New York vant 44–34 over Colts, deres første seier mot Baltimore siden Super Bowl III. Kampen blir av mange sett på som en av de beste presentasjonene av pasningsspill i ligaens historie.[34] Et annet minneverdig øyeblikk kom da lederen for ABCs sportsavdeling Roone Arledge sørget for at Namath spilte i den første Monday Night Football-kampen 21. september 1970. Jets møtte Cleveland Browns i Cleveland Municipal Stadium foran et rekordstort publikum på 85 703, samt et stort TV-publikum. Jets satte en lagrekord for straffer og tapte kampen etter en interception fra Namath.[35]
World Football Leagues Chicago Winds prøvde å tiltrekke seg Namath i forkant av 1975-sesongen. De designet uniformer som lignet på Jets' uniformer og tilbød Namath en kontrakt verdt $600 000 året i tre år, annuitet på $2 millioner ($100 000 i året over 20 år), en signeringsbonus på $500 000 og garanterte Namath eierskap for et WFL-lag i New York som eventuelt ville gitt ham muligheten til å starte opp WFLs Charlotte Hornets. Winds valgte til og med å droppe sin egen rødfarge for å forsikre at Namath kunne fortsette å markedsføre sine trøyer i Jets' farger. WFLs TV-partner, TVS Television Network, insisterte på at Winds måtte signere Namath for fortsatt dekning av kampene; Namath ba deretter om en prosentandel av ligaens TV-inntekter. Ligaen nektet, og Namath valgte å bli med Jets. Winds ble oppløst fem uker inn i WFLs 1975-sesong. Uten en riksdekkende TV-avtale kollapset hele ligaen en måned senere.[36]
Mot slutten av sin karriere ble Namath waived av Jets som resulterte i at Namath endte opp med Rams. Med håp om å få en ny start på karrieren sin signerte Namath kontrakt med Rams 12. mai 1977, men 13 år som quarterback i profesjonell amerikansk fotball hadde ført til flere helseproblemer for Namath, blant annet problemer med kneskader. Etter en solid 2–1 start på sesongen presterte Namath dårlig i en regntung Monday Night Football-kamp mot Chicago Bears hvor han kastet fire interceptions og tapte med ett poeng.[37] Han mistet stillingen som kampstarter og var reserve ut sesongen, som endte med at han pensjonerte seg.[38]
| Nøkkel | |
|---|---|
| Ledet ligaen | |
| Vant Super Bowl | |
| AFL MVP | |
| Fet skrift | Personlig rekord |
| Seriespill[39] | Pasningsspill | |||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| År | Lag | K | KS | Ful | For | % | Yds | TD | Int | Lng | Gj. | Rate | ||
| 1965 | NYJ | 13 | 9 | 164 | 340 | 48,2 | 2 220 | 18 | 15 | 62 | 6,5 | 68,7 | ||
| 1966 | NYJ | 14 | 13 | 232 | 471 | 49,3 | 3 379 | 19 | 27 | 77 | 7,2 | 62,6 | ||
| 1968 | NYJ | 14 | 14 | 258 | 491 | 52,5 | 4 007 | 26 | 28 | 75 | 8,2 | 73,8 | ||
| 1968 | NYJ | 14 | 14 | 187 | 380 | 49,2 | 3 147 | 15 | 17 | 87 | 8,3 | 72,1 | ||
| 1969 | NYJ | 14 | 14 | 185 | 361 | 51,2 | 2 734 | 19 | 17 | 60 | 7,6 | 74,3 | ||
| 1970 | NYJ | 5 | 5 | 90 | 179 | 50,3 | 1 259 | 5 | 12 | 72 | 7,0 | 54,7 | ||
| 1971 | NYJ | 4 | 3 | 28 | 59 | 47,5 | 537 | 5 | 6 | 74 | 9,1 | 68,2 | ||
| 1972 | NYJ | 13 | 13 | 162 | 324 | 50,0 | 2 816 | 19 | 21 | 83 | 8,7 | 72,5 | ||
| 1973 | NYJ | 6 | 5 | 68 | 133 | 51,1 | 966 | 5 | 6 | 63 | 7,3 | 68,7 | ||
| 1974 | NYJ | 14 | 14 | 191 | 361 | 52,9 | 2 616 | 20 | 22 | 89 | 7,2 | 69,4 | ||
| 1975 | NYJ | 14 | 13 | 157 | 326 | 48,2 | 2 286 | 15 | 28 | 91 | 7,0 | 51,0 | ||
| 1976 | NYJ | 11 | 8 | 114 | 230 | 49,6 | 1 090 | 4 | 16 | 35 | 4,7 | 39,9 | ||
| 1977 | LAR | 4 | 4 | 50 | 107 | 46,7 | 606 | 3 | 5 | 42 | 5,7 | 54,5 | ||
| Karriere | 140 | 129 | 1 886 | 3 762 | 50,1 | 27 663 | 173 | 220 | 91 | 7,4 | 65,5 | |||
Namath dro nytte av sin suksess som vert for The Joe Namath Show i 1969 til å starte en skuespillerkarriere. Namath hadde flere opptredener, i filmer som C.C. and Company med Ann-Margret og William Smith i 1970, teater i "Picnic" med Donna Mills i 1971 og en kortlevd TV-serie fra 1978, The Waverly Wonders, og hadde flere gjesteopptredener i TV-serier, ofte som seg selv, inkludert i The Love Boat, Married... with Children, Here's Lucy, The Brady Bunch,The Sonny & Cher Comedy Hour, The Flip Wilson Show, Rowan and Martin's Laugh-In, The Dean Martin Show, The Simpsons, The A-Team, ALF, Kate & Allie, og The John Larroquette Show.[40] Namath var en kandidat for rollen som vert da Family Feud ble gjenoppstartet i 1988, en rolle som eventuelt gikk til komikeren Ray Combs.
Namath hadde opptredener i sommerteater i oppstillinger som Damn Yankees, Fiddler on the Roof, og Lil' Abner, samt en oppstilling av The Caine Mutiny Court Martial på Broadway i 1983.[41] Han var gjestevert på The Tonight Show Starring Johnny Carson flere ganger, og var også ekspertkommentator for flere kamper i NFL, inkludert under Monday Night Football i 1985-sesongen og i flere år med NBC. I september 2012 ble Namath beæret av Ride of Fame og fikk en dobbeldekker buss dedisert til ham i New York.[42] Han spilte seg selv i filmen Underdogs i 2013 og komedien The Wedding Ringer fra 2015.
| År | Tittel | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1970 | Norwood | Joe | |
| C.C. and Company | C.C. Ryder | ||
| 1971 | The Last Rebel | 'Captain' Hollis | |
| 1979 | Avalanche Express | Leroy | |
| 1980 | Marriage Is Alive and Well | Brian Fish | TV-film |
| 1984 | Chattanooga Choo Choo | Newt Newton | |
| 1991 | Going Under | Captain Joe Namath | |
| 1993 | Green Visionary | Dwight Galbreath | |
| 2012 | Well Received the Death of an Artist | — | |
| 2013 | Underdogs | Seg selv | |
| 2015 | The Wedding Ringer |
| År | Tittel | Rolle | Notater |
|---|---|---|---|
| 1966 | ABC Stage 67 | Quarterback | Episode: "Olympus 7-0000" |
| 1969 | The Joe Namath Show | Seg selv | 13 episoder |
| 1970 | The Dean Martin Show | Sesong 6, episode 2 | |
| 1971 | Rowan & Martin's Laugh-In | — | Gjest |
| 1971–1973 | The Flip Wilson Show | Seg selv | 3 episoder |
| 1972 | Here's Lucy | Episode: "Lucy and Joe Namath" | |
| 1973 | The Brady Bunch | Episode: "Mail Order Hero" | |
| 1973–1974 | The Sonny & Cher Comedy Hour | 4 episoder | |
| 1974 | The Dean Martin Show | Celebrity Roast: Joe Namath | |
| 1978 | The Waverly Wonders | Joe Casey | Hovedrolle; 9 episoder |
| 1980 | The Love Boat | Rod Baylor | Episode: "Rent a Romeo" / "Matchmaker, Matchmaker" / "Y' Gotta Have Heart" |
| 1981 | Ted Harper | Episode: "Maid for Each Other" / "Lost and Found" / "Then There Were Two" | |
| Fantasy Island | Clay Garrett | Episode: "Basin Street" / "The Devil's Triangle" | |
| 1986 | The A-Team | T.J. Bryant | Episode: "Quarterback Sneak" |
| ALF | Seg selv | Episode: "Jump" | |
| 1988 | Kate & Allie | Episode: "The Namath of the Game" | |
| 1993 | The John Larroquette Show | Episode: "Amends" | |
| Married... with Children | Episode: "Dances with Weezie" | ||
| 1997 | The Simpsons | Episode: "Bart Star" | |
| 2013 | Episode: "Four Regrettings and a Funeral" | ||
Namath møtte Deborah Mays (som senere skiftet fornavnet sitt til May og igjen til Tatiana) i 1983; han var 41 år og hun var 22. De giftet seg i 1984, Namath kommenterte "She caught my last pass." Namath, som lenge hadde vært ungkar, ble en dedikert familiemann etter at paret fikk to barn, Jessica (f. 1986) og Olivia (f. 1991).[43] Parte skilte seg i 2000,[43] og barna bodde så i Florida med faren.[44] I mai 2007 fikk Olivia, da 16 år gammel, sitt første barn, datteren Natalia.[44]
Namath slet med alkoholisme i begynnelsen av ekteskapet sitt frem til konen truet med å bryte med familien dersom han ikke sluttet å drikke. Innen 1987 var Namath tørrlagt, men hadde tilbakefall under skilsmissen i 2000.[45]
Den 20. desember 2003 fikk Namath kritikk etter å ha drukket seg full samme dag som Jets skulle annonsere sitt All-Time-lag. Under ESPN direktesending av Jets' kamp den dagen ble Namath spurt om hans tanker rundt Jets' daværende quarterback Chad Pennington og problemene laget hadde gjort det året. Namath uttrykte at han hadde tro på Pennington før han sa til intervjueren Suzy Kolber "I want to kiss you. I couldn't care less about the team struggling."[46] Han beklaget senere og meldte seg noen uker etter inn i et behandlingsprogram for alkoholikere. I 2019 sa Namath at han brukte hendelsen som en motivasjon for å gi opp alkohol, og forklarte at "I had embarrassed my friends and family and could not escape that feeling. I haven't had a drink since."[47]
I juli 2015 deltok Namath i en leteaksjon etter at to gutter forsvant etter å ha dratt på fisketur i Florida, og tilbød en belønning på $100 000 om noen fant dem.[48] Båten guttene hadde brukt ble funnet seks dager senere, og da de to ble antatt døde ble leteaksjonen avsluttet.[49]
Den 6. juni 2018 kastet Namath den første ballen under en Chicago Cubs-kamp i Wrigley Field. Ballen ble tatt imot av Joe Maddon, lagets daværende manager, som hadde vært en stor fan av Namath som barn. Dette var den første gangen Namath hadde besøkt Wrigley Field.[50][51]
Etter Super Bowl-seieren åpnet Namath det som skulle bli en populær nattklubb i Upper East Side, Bachelors III, som tiltrakk seg kjendiser fra idrett, underholdningsbransjen, politikk, men også personer involvert med organisert kriminalitet. I et forsøk på å beskytte ligaens gode rykte beordret NFLs kommissær Pete Rozelle Namath å kvitte seg med sin andel av klubben. Namath nektet og holdt en tårevåt pressekonferanse hvor det fremstod som om at han pensjonerte seg fra amerikansk fotball, men han gikk senere tilbake på dette og gikk med på å selge sin andel før han meldte seg med Jets for 1969-sesongen. Han truet igjen med å pensjonere seg før 1970- og 1971-sesongene; New York skrev i 1971 at "his retirement act had become shallow and predictable". Magasinet skrev at Namath ikke ville delta i treningsleir da han var bekymret for å pådra seg skader, men ikke hadde råd til å pensjonere seg som et resultat av dårlige investeringer.[52]
Namaths talent på banen kombinert med hans klesstil, personlighet og status som sexsymbol gjorde ham til den første idrettsutøveren som appellerte til men, kvinner og barn–representert av hans varierte reklamearbeid gjennom årene.[53] Kallenavnet "Broadway Joe" fikk han av en lagkamerat i Jets, Sherman Plunkett.[54] "Joe Willie Namath" var et navn han ble gitt, basert på sitt fulle navn, som ble gjort kjent av kommentatoren Howard Cosell.[55] På banen skilte Namath seg ut fra andre spillere i AFL og NFL med sine lave, hvite sko, da de fleste brukte sorte høye sko. Namath begynte å brukte hvite sko da han spilte for Alabama, hvor han teipet sammen sine utslitte sko på grunn av overtro, som ble forsterket da han pådro seg sin første store kneskade i en kamp hvor han hadde glemt å teipe skoene. Da han begynte å spille for Jets fortsatte Namath å teipe skoene sine frem til Jets' trener Weeb Ewbank merket at teipbruken kostet laget en del penger og derfor bestilte helhvite sko til namath. Han startet også trenden med å bruke en lang pelskåpe på sidelinjen (NFL har siden bestemt at alle spillere, trenere og personale kun kan bruke utstyr godkjent av ligaen).[56]
Namath spilte i flere TV-reklamer under og etter spillerkarrieren, blant annet for Ovaltine,[57] Noxzema barberskum (hvor han ble barbert av den da ukjente Farrah Fawcett),[53] og Hanes Beautymist strømpebukse.
Namath er fortsatt en uoffisiell talsperson og goodwill ambassador for Jets.[58] I 2011 representerte Namath Topps og reklamerte for en "Super Bowl Legends"-konkurranse og var i den sammenheng gjest på Late Show with David Letterman.[59] For Super Bowl XLVIII, som ble avholdt i Jets' MetLife Stadium, var Namath og hans datter Jessica kledd i pelskåper under myntkastet.[56]
Den 2. juni 2013 var Namath en av de som avholdt tale da Pro Football Hall of Fame annonserte planer om å renovere og utvide museet i Canton, Ohio for $27 millioner.[60]
Per 2018[oppdater] er Namath talsperson for forsikringsselskapet Medicare Coverage Helpline.[61]
I november 2006 ble biografien Namath av Mark Kriegel utgitt, og nådde 23. plass på New York Times sin utvidede bestselgerliste. I sammenheng med boklanseringen ble Namath intervjuet på CBS' 60 Minutes 19. november 2006.[62] En dokumentar om Namaths hjemby, Beaver Falls, Pennsylvania inkluderer et segment om Namath og hvorfor byen feirer hans tilknytning til Beaver Falls. I 2009, 40 år etter seieren i Super Bowl III, presenterte han Vince Lombardi-troféet til Pittsburgh Steelers etter at de vant Super Bowl XLIII. NFL Productions har også produsert en to timer lang biografi om Namath som en del av A Football Life-serien.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
