Jobu

Jobu Mekaniske Verksted AS i Drøbak ble stiftet i 1947 av trelasthandler Trygve Johnsen og børsemaker Gunnar Busk^[1][2] i 1947 og produserte motorsager og andre skogsmaskiner i perioden 1948–1979. JoBu startet virksomheten på Nesodden, men flyttet i 1953 til nye fabrikklokaler i Drøbak. Produksjonsvirksomheten flyttet til Sarpsborg i 1982.^[3]

Jobus salgskontor i Oslo i 1959, på hjørnet mellom Akersgata og Keysers gate.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum.

Johnsen og Busk startet arbeidet med en praktisk motorsag allerede i 1946.^[1] Den først prototypen, kalt «Primus», hadde en Villiers hjelpemotor for sykkel som kraftkilde, et kjede fra en snekkermaskin og tanken fra en primus som bensintank.^[4] Sagen veide 17 kg, og hadde sentrifugalkopling lenge før dette ble vanlig.^[5]

Jobu Senior.

Den første fullverdige produksjonsmodellen, «Jobu Senior», hadde en adskillig kraftigere motor på 125 cm³ av merket Aspin som stammet fra et restlager for sammenleggbare fallskjermmotorsykler. Disse tidlige sagene hadde flottørforgasser. Når saga ble lagt på siden ved felling, måtte forgasseren roteres. Jobu Senior veide 17,5 kg og var bare brukbar til felling og kapping. Den ble raskt en suksess, og ble produsert i 7 300 eksemplarer. Neste modell var «Junior», som kom på markedet i 1952. Denne blir av mange ansett som verdens første praktiske moderne, lettvekts motorsag.^[6] Motoren i Junior ble produsert av Jobu selv. Junior hadde i likhet med forgjengeren flottørforgasser, slik at forgasseren fremdeles måtte roteres. Vekten var redusert til 10,4 kg. Denne saga ble svært populær, og det ble produsert om lag 40 000 Junior-sager. Neste modell, «Viking», hadde en noe kraftigere motor og litt høyere kjedehastighet. Den ble produsert i 9 800 eksemplarer. Modellen deretter, «93», hadde samme motor, men dobbelt så høy kjedehastighet. Den ble produsert i 5 600 eksemplarer. Spesielt modell 93 hadde noen problemer med pålitelighet som ble rettet med modellen «Junior Super», som ble produsert i 14 100 eksemplarer.^[6] «Jobu Tiger», som kom i 1960, representerte ytterligere fremskritt, og var egentlig ganske lik en moderne motorsag. Denne modellen hadde membranforgasser, slik at brukeren slapp plunderet med å rotere forgasseren. I tillegg hadde den automatisk sentrifugalkopling, og enda høyere kjedehastighet.

Jobu var i lang tid markedsledende i Norge, og det ble tidlig opprettet salgskontorer i England, Sverige og Finland.^[3] Jobu var en tid verdens største motorsagfabrikk. I siste halvdel av 1960- og 1970-tallet ble det solgt mange Jobu-sager i USA.^[7]

Jobu produserte diverse tilleggsutstyr til motorsagene sine. Best kjent er en propell på en stamme som konverterte motorsaga til en påhengsmotor^[1]. Denne ble produsert til både Jobu Senior og Junior. Det ble også produsert et jordbor til Junior og Tiger^[1].

Foretaket ble senere kjøpt av Christiania Spigerverk, og ble etter Spigerverkets fusjon med Elkem en del av konsernet Elkem-Spigerverket. I 1983 ble det solgt til Electrolux i Sverige, som etter hvert la ned produksjonen av Jobu-sager. Etter at produksjonen ble lagt ned, ble det fortsatt solgt sager produsert av andre, men som bar merkenavnet Jobu, slik som modellen SL-3.^[8]

Modeller

Modell	Fra	Til	Slagvolum [cm³]	Turtall [o/min]	Effekt [ hk ]	Forgasser	Kopling	Sverd [cm]	Kjedehast. [m/s]	Masse [ kg ]
Senior	1948	1952	125	4 000	4,0	Flottør	Manuell	45	4,4	17,5
Junior	1952		76	4 000	2,0	Flottør	Manuell	45	4,4	10,4
Viking	1957		76	5 000	2,8	Flottør	Manuell	45	4,9	11,2
93	1958		93	5 000	4,0	Membran	Manuell	45	10,2	11,5
Junior Super	1959		93	4 500	2,8	Flottør	Manuell	45	6,7	10,4
D94 Tiger	1960	1964	94	5 000	4,8	Membran	Sentrifugal	45	12,0	10,5
Tiger S	1964		94	6 500	5,5	Membran	Sentrifugal	45	13,0	10,5
Starlet	1964		69	7 000	3,5	Membran	Sentrifugal	40	15,0	8,4
M5	1967		69	7 500	3,5	Membran	Sentrifugal	40	15,0	8,5
L6	1968		56	7 500	3,4	Membran	Sentrifugal	35	17-19	7,0
L7	1970		56	7 500	3,4	Membran	Sentrifugal	35	17-19	7,5
L73	1971		56	7 500	3,4	Membran	Sentrifugal	35	17-19	7,5
L8	1972		56	8 500	3,4	Membran	Sentrifugal	35	19-21	7,6
L81	1972		56	8 500	3,4	Membran	Sentrifugal	35	19-21	7,8
L800	1974		56	8 500	3,5	Membran	Sentrifugal	35	19-21	7,6
LP4	1975		48	8 500	3,5	Membran	Sentrifugal	30	19-21	5,9
LP40	1975		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	19-21	5,8
L86	1975		61	8 500	3,9	Membran	Sentrifugal	50	19-21	8,0
L860	1975		61	8 500	3,9	Membran	Sentrifugal	50	19-21	7,8
LP5	1976		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,8
LP5B	1976		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,9
LP5BV	1976		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,9
L86B	1976		61	8 500	3,9	Membran	Sentrifugal	50	19-21	8,3
LF50	1977		48	8 500	2,8	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,8
LF50B	1977		48	8 500	2,8	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,9
LP6B	1978		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	6,3
LP6BV	1978		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	6,4
L86S	1978		61	8 500	3,9	Membran	Sentrifugal	50	19-21	8,0
L86SB	1978		61	8 500	3,9	Membran	Sentrifugal	50	19-21	8,3
LP5BS	1980		48	8 500	3,0	Membran	Sentrifugal	30	16-21	5,9

Referanser

1. Jensen, A., Motorsager i Norge, Arnulf Jensen, 2010.
2. Johnsrud, T.E., Teknisk utvikling i skogbruket Arkivert 13. desember 2013 hos Wayback Machine., Skogsnorge.no
3. «JoBu Mekaniske Verksted – en hjørnestensbedrift i Frogn i tiden 1950-1980», referat fra møte i Frogn Historielag
4. Larsen, Øivind R., "Historien om A/S Jo-Bu Mekaniske Verksted", Pensjonistnytt 4 2013, side 6
5. "Motorsaga" Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine., Helgeland museum
6. Blake, George, Jobu history Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
7. Lee, D., Chainsaws: A history, Harbour Publishing, 2006.
8. Jobu SL-3, Digitalmuseum

Eksterne lenker

• Ørnelund, L., Jobu salgskontor i Oslo^{[død lenke]}, Oslobilder.no.

Autoritetsdata