Remove ads
britisk fotballspiller From Wikipedia, the free encyclopedia
James Christopher «Jimmy» Armfield (født 21. september 1935 i Denton, nå i Stor-Manchester, da i Lancashire, død 22. januar 2018[4]) var en engelsk fotballspiller, mest kjent for at han i hele sin karriere spilte for det suksessrike Blackpool-laget i 1950- og 1960-årene.
Jimmy Armfield James Christopher Armfield | |||
---|---|---|---|
Født | 21. sep. 1935[1][2] Denton i Stor-Manchester (England) | ||
Død | 22. jan. 2018[3] (82 år) Blackpool | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, journalist, fotballtrener, sportskommentator | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Arnold School | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Utmerkelser | Offiser av Order of the British Empire (OBE) Kommandør av Order of the British Empire (CBE) | ||
Kallenavn | «Gentleman Jim» | ||
Høyde | 178 cm | ||
Posisjon | Høyreback/Venstreback (lagt opp) | ||
Ungdomsklubb | |||
År 1951–1954 |
Klubber St. Peter and Highfield Blackpool |
||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1954–1971 | Blackpool | 568 (6) | |
1954–1971 | Totalt | 568 (6) | |
Landslag | |||
År 1959–1966 |
Lag England U23 England |
Kamper (mål) 12 (?) 43 (0) |
|
Trenerkarriere | |||
År |
Klubber |
||
1971–1974 1974–1978 |
Bolton Leeds Utd |
||
Mellom 1954 og 1971 spilte han totalt 627 kamper for klubben og scoret seks mål. Han var klubbens lagkaptein i over ti år. Armfield spilte også 43 landskamper for England hvorav 15 som kaptein. Han ble i 1959 valgt til Årets unge spiller i England, og tapte knepent avstemningen om Årets spiller i 1966 da Bobby Charlton vant prisen. På landslagets tur til Det fjerne østen i 1969 fungerte han som spiller-manager. Han avsluttet sin aktive karriere 1. mai 1971 i en kamp mot Manchester United, noe som forøvrig skulle vise seg å bli Blackpools hittil siste kamp i den øverste divisjonen i England, før de igjen rykket opp til Premier League før sesongen 2010/2011.
Den 23. oktober ledet han England igjen som kaptein, men denne gangen var det i en vennskapskamp mot resten av verden England vant forøvrig 2-1.[5] Denne kampen var i forbindelse med 100-årsjubileumet til det engelske fotballforbundet. Han har i ettertid fått gullmedaljen fra VM i 1966, da FIFA i 2007 endret reglene for medaljører mellom VM i fotball 1930 og VM i fotball 1974, slik at alle som var i troppen får sine medaljer i motsetning til bare de elleve som spilte finalen slik den gamle regelen var. [6]
Ikke lenge etter at han ga seg som spiller, ble han ansatt som manager for Bolton og tok de opp en divisjon fra tredje nivå til andre nivå i 1973. Den 4. oktober 1974 ble han ansatt som manager hos Leeds hvor han opplevde stor suksess med blant annet finale i Serievinnercupen i fotball for menn 1974/75. Til tross for at Leeds gjorde det relativt bra under Armfields ledelse, var de nok blitt litt bortskjemte i klubben etter sine bragder på 1960- og første halvdelen av 1970-tallet, fikk han sparken den 3. juli 1978.
Etter perioden i Leeds ble han ansatt hos Daily Express som journalist, en jobb han hadde mellom 1979 og 1991. Han er nå[når?] best kjent som fotballkommentator for radiokanalen BBC Radio Five Live.[7] Han er også konsulent for det engelske fotballforbundet og var med på å ansette både Terry Venables og Glenn Hoddle som Englands managere. Han ble sommeren 2000 utnevnt til offiser av Order of the British Empire av dronning Elizabeth. 31. desember 2009 ble han forfremmet til kommandør av Order of the British Empire, CBE.[8] Den 1. mai 2011 ble det avduket en statue[9] av ham utenfor Bloomfield Road hjemmebanen til Blackpool FC.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.