Jia Sidao

Jia Sìdao (tradisjonell kinesisk: 賈似道; forenklet kinesisk: 贾似道, pinyin: Jiǎ Sìdào, Wade-Giles: Chia Ssu-tao, stilnavn: Shixian; født i 1213 i Taizhou i det som i dag er provinsen Zhejiang i Kina; død i august 1275 i Zhangzhou i det som i dag er Fujian) var en kinesisk embedsmann og statsminister under Det sørlige Sòng-dynastiet. Fra 1259 til sin død var han kansler under keiserne Lizong og Duzong.

Jia Sidao
Født		1213[1][2] Linhai
Død		august 1275 Zhangzhou
Beskjeftigelse		Politiker
Akademisk grad		Embetsmannskandidat på palassnivå (1238)
Ektefelle		Qi Shi[3]
Far		Jia She[3]
Mor		Hu Shi[3]
Søsken		Consort Jia
Nasjonalitet		Song-dynastiet[3]
Jia Sidao på Commons

Biografi

Jia Sidao dominerte Sòng-hoffet fra 1260 til 1273, etter først å ha blitt forfremmet til statsminister siden hans søster var en av konkubinene til keiser Lizong av Song. Han ble kjent for sin korrupsjon og udugelighet, og han ble berømt for sin innblanding i beleiringen av Xiangyang, hvor han hindret Sòng-hoffet i å få vite den sanne situasjonen og ble slik ansvarlig for nederlaget. I tillegg fremmet han en landnasjonaliseringspolitikk, som ble upopulær blant konfucianerne, som ønsket lave skatter og at staten skulle ha en begrenset rolle.

Keiser Duzong overlot i stor grad regjeringsgeskjeftene til sin kansler. Denne forsøkte å sikre at den sivile ledelse hadde forrang overfor de militære stridskrefter, og gjennomførte gjentatte ganger økonomiske undersøkelser av hærførernes utgifter. Dette satte hærførernes lojalitet overfor keiserhuset på harde prøver.

Senere, under slaget ved Yihu, førte hans udugelighet til at restene av Sòng-hæren ble beseiret og at Yuán-dynastiets soldater kunne fortsette mot hovedstaden Lin'an.

Han ble henrettet for sitt nederlag i dette slaget i 1275. Fire år etter var Song-riket fullstendig erobret av mongolene.