From Wikipedia, the free encyclopedia
Jellingstilen er en norrøn kunst- og kunsthåndverksstil fra tidlig vikingtid. Jellingstilen har vært datert til perioden 925-975, men nyere studier knytter stilen mer direkte til Gorm den gamles regjeringstid (før 936-ca 958), og direkte til de kongelige verkstedene.[2] I begynnerfasen var den samtidig med borrestilen, og i sluttfasen samtidig med mammenstilen. Stilen har navn etter det lille tettstedet Jelling i Danmark hvor de to runesteinene jellingsteinene står.[3]
Opprinnelig ble hele anlegget, inklusiv den store jellingsteinen knyttet til denne stilarten, men senere studier har kategorisert ornamentikken på steinen til mammenstilen. Stilen er karakterisert etter et lite sølvbeger med dekor i niello-teknikk, som ble funnet i 1820 i et tømret gravkammer i nordhaugen ved Jelling. Dendrokronologi tidfester gravanlegget til 958-959. Begeret har en dekor med en frise som går rundt. Motivet er to stiliserte S-formede bånddyr. Dyrenes kropper er like brede og krysser hverandre slik at de danner løkker i lengdeaksen. Haler, lemmer og bladfliker flettes sammen med kroppene.[3]
Gjenstander utsmykket i jellingstilen er også funnet utenfor Skandinavia. Den er samtidig med den senkarolingisk ornamentikk med akantus og planteranker som i mange flere tilfeller opptrer ved siden av jellingmotivet på samme gjenstander.[4] Den dekorative stil har tre temaer:
Jellingstilen er hovedsakelig rendyrket dyreornamentikk. Den er kjennetegnet av sterkt stiliserte og ofte båndformede dyr avbildet i profil, gjerne S-formede slanger eller fuglelignende dyr. Fugler hadde stort sett vært fraværende vikingtidens kunst etter år 800, men kom således tilbake rundt 950. Dette skjer antagelig etter inspirasjon fra vesteuropeisk kristen kunst. I denne inngår fugler ofte i motiver som forestiller Paradis. I det nordiske funnmaterialet finnes det eksempler på fuglemotiver av både på det europeiske fastlandet som på De britiske øyer i angelsaksisk opprinnelse.[5]
S-formede dyr kjennes også fra det angelsaksiske området. Den danske arkeologen Iben Skibsted Klæsøe har på det grunnlag foreslått at jellingstilens snodde dyr i S-formede buer og avbildet i profil er et resultat av en norrøn og angelsaksisk blandingsstil. Hun mener at stilens opphav kan spores til området i og rundt Jorvik (dagens York) i nordlige England. Dette området var i denne perioden sentrum for et maktområde i England dominert og tildels kontrollert av norrøne menn fra hovedsakelig Danmark og Norge.[5]
Sølvbegeret som ble gravd ut i Jellings nordhaug, mener Skibsted Klæsøe er et tegn på at det på 900-tallet ble åpnet et verksted for produksjon av luksusvarer, tilknyttet et internasjonalt handelsnettverk og kongemakten. Hun bygger sin teori på at begeret er formet etter en kontinental vesteuropeisk tradisjon, mens selv utsmykningen er utført i norrøn stil.[6]
Jellingstilen var utbredt utenfor Skandinavia. Beslag i jellingstil forekommer omtrent like tallrikt i Russland, Polen og Ungarn som i Skandinavia.[7] Stilen ble etterlignet andre steder i Europa, særlig i områder som hadde kontakt med norrøne folk, og det samme gjelder de etterfølgende stilene mammenstilen og ringerikestilen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
