Jan Pieterszoon Sweelinck

Jan Pieterszoon (1562–1621) var en nederlandsk organist og komponist.

Jan Pieterszoon Sweelinck
Født		mai 1562[1] Deventer[1]
Død		16. okt. 1621[2][1][3][4] Amsterdam[5][1]
Beskjeftigelse		Komponist, organist, lærer, musikkforsker, musikkteoretiker, cembalist
Embete		Titular organist
Far		Pieter Sywertszoon[6]
Søsken		Gerrit Pietersz. Sweelink
Barn		Dirk Janszoon Sweelinck
Nasjonalitet		De forente Nederlandene
Gravlagt		Oude Kerk
Periode		Barokkmusikk
Musikalsk karriere
Sjanger		Musikk i renessansen
Instrument		Orgel
Jan Pieterszoon Sweelinck på Commons

Oude Kerk i Amsterdam, hvor Sweelinck arbeidet nesten hele livet.

Liv og virke

Sweelinck var den eldste sønnen til organisten Peter Swybbertszoon og Elske Jansdochter Sweeling.

Som organist i ''Oude Kerk («Gamlekirka») i Amsterdam fikk Sweelinck stor innflytelse på den nordtyske orgelskole på 1600-tallet. Han var den siste mester innen den nederlandske polyfonien og en overgangsfigur mellom renessansen og barokken. Besøkere kom langveisfra for å høre Orfeus fra Amsterdam improvisere på orgel og cembalo.

Sweelinck komponerte mer enn 70 orgelverk, blant annet toccataer, fantasier og ricercarer), og over 250 stykker med vokalmusikk. Han forbandt elementer fra den engelske virginaltradisjonen med den italienske orgelstilen og han utviklet forløperen til orgelfugen.

Sweelinck var en omgjengelig og respektert mann, og en svært etterspurt lærer. Blant de mest berømte elevene av «den tyske organistmakeren» var Jacob Praetorius den yngre, Heinrich Scheidemann og Samuel Scheidt.

Lytteeksempel: Variation over Est-ce mars ? for orgel