Jakob van Hoogstraten

Jakob van Hoogstraten (også kalt Hochstraten, ca. 1460–1527) var en flamsk dominikaner, teolog og inkvisitor.

Jakob van Hoogstraten
Født		1460[1][2][3] Hoogstraten[1]
Død		27. jan. 1527[1][2] Köln[1]
Beskjeftigelse		Inkvisitor, teolog

Liv og virke

Studier

Jakob van Hoogstraten studerte klassiske fag og teologi hos dominikanerne i Leuven, og trådte inn i dominikanerordenen der. Etter sin prestevielse i 1496 fortsatte han sine teologiske studier ved universitetet i Köln.

Teolog

Dominikanerordenens generalkapittel avholdt i Ferrara i Italia i 1498 utnevnte ham til professor i teologi ved ordenens kollegium i Köln. I 1500 ble han valgt til prior for dominikanerkonventet i Antwerpen, og etter at valgperioden hadde utløpt vendte han tilbake til Köln der han i februar 1504 ble doktor i teologi. Ved generalkapittelet i Pavia i 1505 ble han regens (studierektor) og dermed også professor ved universitetet.

Tidlige kontroverser

Hoogstraten begynte sin kontroversfylte^{[trenger referanse]} karriere med å publisere et forsvarsskrift for tiggerordenene som da var blitt beskyldt for å ha misbrukt sine privilegier: "Defensorium fratrum mendicantium contra curatos illos qui privilegia fratrum injuste impugnat" (Köln, 1507). Ett år senere publiserte han flere skrifter mot en kjent italiensk jurist, Peter av Ravenna, som på den tiden underviste ved en rekke tyske universiteter, fra 1506 til 1508 i Köln. Peter hevdet at de tyske myndigheter som forordnet at likene til henrettede forbrytere skulle bli hengende i galgen til skrekk og advarsel, handlet mot naturlig og guddommelig rett og dermed begikk dødssynd.^{[trenger referanse]} Hoogstraten forsvarte de tyske myndigheter mot denne tesen i flere skrifter.

Mens han stod midt oppe i denne striden ble han valgt til prior for dominikanerkonventet i Köln, en stilling som samtidig innebar at han ble generalinkvisitor for kirkeprovinsene Köln, Mainz og Trier.

Rijswijk-affæren

I 1502 var den nederlandske humanisten Hermann van Rijswijk blitt dømt til livsvarig fengsel på grunn av kjettersk vantro. Etter at han kom ut av fengselet begynte han igjen å forkynne sine oppfatninger i ord og skrift. Han ble dømt som haereticus relapsus (tilbakefallen til kjetteriet) og brent den 14. desember i Haag.

Reuchlin-affæren

Hoogstraten er imidlertid mest kjent for sin kontrovers med Johann Reuchlin om konfiskasjonen av jødiske bøker.

Den konverterte og døpte jøden Johann Pfefferkorn, som var en fanatisk motstander av jødedommen^{[trenger referanse]}, søkte sammen med dominikanerne i Köln den tysk-romerske keiser Maximilian I om å få brenne den rabbinske litteratur, som de mente var full av spott av kristendommen. Keiseren bad om en uttalelse fra Johannes Reuchlin, som anbefalte tilintetgjørelsen av jødiske antikristne smedeskrifter, men gikk inn for at den jødiske filosofiske og religiøse litteratur måtte spares.

Kölns dominikanere stod på Pfefferkorns side; humanistene på Reuchlins. Reuchlins motstandere ble satirisk uthengt i kampskriftet Epistolæ obscurorum virorum. Hoogstraten hadde ikke tatt del i kontroversens innledende fase, men at hans sympati i saken var med Reuchlins motstandere kan avleses av hans vennskap med Pfefferkorn.^{[trenger referanse]} Hoogstraten var utvilsomt til en viss grad også under innflytelse av universitetenes avvisende holdning til jødiske bøker.^{[trenger referanse]} I sin egenskap som inkvisitor innkalte Hoogstraten den 15. september 1513 Reuchlin til å innfinne seg innen seks dager for den kirkelige domstolen i Mainz, for å svare på anklagen om at han favoriserte jødisk anti-kristen litteratur. Reuchlin kom ikke og appellerte i stedet til Roma. Pave Leo X bemyndiget biskopen av Speyer til å felle avgjørelse i saken. Imens sørget Hoogstraten for at Reuchlins Augenspiegel (som han hadde forfattet som svar på Pfefferkorns "Handspiegel") ble offentlig brent i Köln.

Den 29. mars 1514 kunngjorde biskopen av Speyer at Augenspiegel ikke inneholdt noe som krenket den katolske tro, felte dom i Reuchlins favør og dømte Hoogstraten til å betale saksutgiftene. Hoogstraten appellerte til Roma, men paven utsatte og utsatte ankebehandlingen. Striden fortsatte i årevis, og Reuchlins parti vant i styrke.^{[trenger referanse]} Under inntrykk fra gjentatte trusler fra Franz von Sickingen og andre venner av Reuchlin, løste dominikanerne Hoogstraten fra embedet som prior og inkvisitor, men i juni 1520 annullerte paven biskopen av Speyers kjennelse, reverserte den og fordømte Augenspiegel", gjeninnsatte Hoogstraten og påla Reuchlin saksomkostningene.

Kamp mot den lutherske bevegelse

Hoogstraten var en av de første som skrev mot Martin Luther.^{[trenger referanse]} Han støttet i 1519 Johann Ecks oppfordring etter disputasen i Leipzig om å fordømme Luthers lære.^{[trenger referanse]}

Han engasjerte seg også under rettssaken mot augustinermunkene Johann Esch og Heinrich Voes, som ble brent på markedsplassen i Brussel den 1. juli 1523. I juli 1525 ledet Hoogstraten saken mot Willem Dircksz fra Utrecht, som ble brent den 10. juli 1525. De tre nevnte var reformasjonens første martyrer i Nederlandene.

Hoogstratens verker

I tillegg til de allerede nevnte, utgav Hoogstraten blant annet de følgende skrifter:

• "Defensio scholastica principum Alemanniæ in eo, quod sceleratos detinent insepultos in ligno contra P. Ravennatem" (Köln, 1508)
• "Justificatorium principum Alemanniæ, dissolvens rationes Petri Ravennatis, quibus Principum judicia carpsit" (Köln, 1508)
• "Tractatus de cadaveribus maleficorum morte punitorum" (Köln, 1508)
• "Tractatus magistralis, declarans quam graviter peccent quærentes auxilium a maleficis" (Köln, 1510)
• "Apologia Fr. Jacobi Hoogstraeten" (Köln, 1518)
• "Apologia altera" (Köln, 1519)
• "Destructio cabbalæ" (Köln, 1519)
• "Margarita moralis philosophiæ in duodecim redacta libros" (Köln, 1521)

Referanser

1. Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hoogstraten-jacob, besøkt 10. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Autorités BnF, BNF-ID 12485525q, besøkt 10. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
3. LIBRIS, oppført som Jacobus van Hoogstraten, SELIBR 370750, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

• (de) Hubert Jedin: «Hoogstraeten, Jakob von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 9, Duncker & Humblot, Berlin 1972, ISBN 3-428-00190-7, s. 605 f. (digitalisering).
• (de) Ludwig Geiger: «Hochstraten, Jakob von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 12, Duncker & Humblot, Leipzig 1880, s. 527–529.
• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Hoogstraaten, Jakob von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1042–1045.