From Wikipedia, the free encyclopedia
Jacques-René Hébert, kjent under pseudonymet Père Duchesne (født 15. november 1757 i Alençon, død 24. mars 1794 i Paris) var en fransk avisredaktør og politiker.
Hébert ble født i Alençon. Han tilhørte en vel ansett borgerlig familie, men en dom som rammet ham som ganske ung for injurier, ruinerte ham og familien. Han forsøkte da å slå seg gjennom i Paris, blant annet som teaterfunksjonær (kasserer ved et teater 1886-88), og under denne kummerlige tilværelse overbevistes han i hvert fall én gang om bedragersk ferd.
For den franske revolusjon ble han ganske naturlig en ivrig forkjemper, skjønt på ingen måte som deltager i de virkelige kamper, men som taler i Cordelierklubben og som forfatter. Hans lykke var gjort da han fikk opparbeidet bladet Le Père Duchesne.
Den 10. august 1792 fikk han plass i det revolusjonære kommuneråd. I desember samme år ble han substitutt hos kommunens prokurator. I disse egenskaper og som bladmann arbeidet han på å bøye regjering og konvent under det radikale Pariser-demokratis innflytelse, bifalt septembermordene og forfulgte den fangne kongefamilie på det bitreste og råeste. Hébert gikk langt med temmelig grovkornede artikler i den folkelige avisen Le Père Duchesne i å føre ordet for underklassen mot kongemakten.
I Cordelierklubben hadde Hébert ledet venstresiden, de såkalte hébertistene, og derved hadde han i en tid stor påvirkning på den folkelige opinionen, særlig sansculottene. Han angrep med kraft dem som stod på mer moderate standpunkter.
Konventets girondistiske majoritet søkte å møte hans angrep mot seg. I mai 1793 lot det ham arrestere, men ga ham få dager atter fri under trykket av hans folkeyndest. Da gironden så ble styrtet, trodde Hébert seg en tid lang den egentlige makthaver i hovedstaden.
Han og hans venner stilte sig senere på året i spissen for en kamp mot kristendommen og en innførelse av fornuftdyrkelse og oppstilte vidtgående sosiale krav. Héberts (hans allierte Chaumettes) ateistiske bevegelse movement initierte en voldsom kampanje i den hensikt å avkristne samfunnet. Avkristingsprogrammet var rettet primært mot katolisismen, og ble snart utvidet til alle former for kristen tro. I den inngikk deportasjon av geistlige og henrettelse av andre geistlige. Kirker ble stengt, revolusjonære og sivile kulthandlinger ble innført, stortstilte ødeleggelser av religiøse monumenter ble gjennomført. Det ble innført forbud mot offentlige og private gudstjenester og mot religionsundervisning, prester ble tvangsgiftet, og de ble tvunget til å avsverge sine presteløfter.[6] Den 21. oktober 1793 ble det vedtatt en lov som truet mistenkte prester og dem som hjelp med å holde dem i skjul med øyeblikkelig henrettelse.[6] Den 10. november ble «Fornuften» feiret med en særlig seremoni i Notre Dame-katedralen.
Denne kampanjen viste seg å bli alt for vidtrekkende for andre og mer toneangivende i revolusjonen. Så med den ble Hébert og han krets mistenkelige for revolusjonens virkelige førstemann, Robespierre, som motarbeidet uvesenet deres. Da de i mars 1794, støttet på misnøyen med nødstilstanden, våget åpent å smi opprørsplaner, ble de arrestert. De ble så dømt for de samme forbrydelser som Hébert ideligen hadde lagt dem som stod ham i veien til last - forbindelse med utlandet og fremkalling av dyrtid - og så ble de ført for guillotinen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.png)
