amerikansk komponist og musikkprodusent From Wikipedia, the free encyclopedia
Bernard Alfred «Jack» Nitzsche (født 22. april 1937 i Chicago, død 25. august 2000 i Hollywood) var en amerikansk komponist og musikkprodusent, kjent for sitt samarbeid med blant andre Phil Spector, Neil Young og Rolling Stones. Han ble også nominert til Oscar som sin filmmusikk til filmen Gjøkeredet (One Flew Over the Cuckoo's Nest) i 1975 og for En offiser og en gentleman (An Officer and a Gentleman) fra 1982. Fra den siste filmen vant han Oscar for beste sang sammen med sin daværende hustru Buffy Sainte-Marie og Will Jennings for sangen «Up Where We Belong». Han døde av hjertestans som følge av en lungebetennelse.
| Jack Nitzsche | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Bernard Alfred Nitzsche 22. apr. 1937[1][2][3][4]  Chicago[5] | ||
| Død | 25. aug. 2000[1][6][2][3] (63 år) Hollywood[7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, pianist, jazzmusiker, saksofonist, plateprodusent, filmmusikkomponist, arrangør, låtskriver | ||
| Ektefelle | Buffy Sainte-Marie (1982–2000) | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Hollywood Forever Cemetery | ||
| Medlem av | The Stray Gators | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Pseudonym | Jack Nitzsche | ||
| Sjanger | Rock | ||
| Instrument | Piano, saksofon | ||
| Aktive år | 1955–1998 | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Tidligere band | |||
| Sonny Bono Phil Spector The Wrecking Crew Neil Young og Crazy Horse The Rolling Stones Willy DeVille | |||
Nitzsche ble født i Chicago i Illinois, men flyttet i 1955 som 18-åring til Los Angeles for å prøve å etablere seg som jazzsaksofonist.
Han startet med å kopiere partiturer da han møtte Sonny Bono, og sammen skrev de sangen «Needles and Pins» for Jackie DeShannon, en sang som senere ble spilt inn av Cher, The Searchers, The Ramones og Crack the Sky. (Jackie DeShannon hevder selv i et radiointervju med Terry Gross på Fresh Air (2010) at sangen ble skrevet ved pianoet, og at hun, Nitzsche and Bono skapte sangen i fellesskap, men uten at hun ble kreditert formelt.)[trenger referanse]
Han ble etter hvert arrangør og dirigent for produsenten Phil Spector og sto for instrumentering av sangen «River Deep – Mountain High» med Ike & Tina Turner.[trenger referanse]
Foruten arbeidet med Spector, arbeidet han også nært med vestkystartister som Leon Russell, Glen Campbell, Carol Kaye og Hal Blaine gruppa The Wrecking Crew som fungerte som støtteband for mange popinnspillinger på 1960-tallet, blant annet for The Beach Boys og The Monkees.[trenger referanse]
Da han organiserte musikk for fjernsynsprogrammet The T.A.M.I. Show i 1964, møtte han The Rolling Stones og medvriket med piano på albumene The Rolling Stones, Now! (eller The Rolling Stones No. 2 i Europa), Out of Our Heads, Aftermath og Between the Buttons samt hitsinglene «Paint It Black» og «Let's Spend the Night Together», og korarrangement for «You Can't Always Get What You Want». I 1968 introduserte Nitzsche bandet for slidegitaristen Ry Cooder noe som fikk stor innvirkning på stilen til bandet i perioden 1969-1973.[trenger referanse]
Nitzsche jobbet deretter lenge med Neil Young, først som produsent og arrangør på Buffalo Springfields sang «Expecting To Fly», som av mange kritikere blir regnet som en milepæl i den psykedeliske perioden. I 1968 produserte han Youngs selvtitulerte debutalbum sammen med David Briggs. Til tross for at Young hadde store variasjoner i sin musikalske stil, fortsatte han samarbeidet med Nitzsche på en rekke album, blant annet på de store kommersielle suksessene som Harvest og After the Gold Rush. Nitzsche spilte elektrisk piano med Crazy Horse i 1970 og produserte deres debutalbum (uten Young) et år senere.[trenger referanse]
Til tross for sin store suksess, slet Nitzsche med depresjoner og problemer knyttet til narkotikabruk. Etter han kom med skarp kritikk av Young i et intervju i 1974, hvor han møtte ruset, ble forholdet dem imellom dårligere og de samarbeidet bare sporadisk etter dette. I 1979 ble han arrestert for vold mot kjæresten Carrie Snodgress, som tidlgere hadde vært gift med Young.[trenger referanse]
På samme tid produserte han album for Graham Parker og Willy DeVille, og konsenterte seg mer om filmmusikk enn popmusikk. han nøt stadig større anerkjennelse som filmmusikkomponist i Hollywood og mottok en Oscar sammen med Buffy Sainte-Marie for «Up Where We Belong» fra filmen En offiser og en gentleman i 1982.[trenger referanse]
Foruten produksjoner for artister som Tim Buckley, Bobby Darin, Doris Day, Marianne Faithfull, Frankie Laine, The Monkees og Willy DeVille, har han følgende produksjon:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
