Jabirustork
art av storkefugl From Wikipedia, the free encyclopedia
art av storkefugl From Wikipedia, the free encyclopedia
Jabirustork (Jabiru mycteria) er meget stor art av storkefugl utbredt i Neotropis. Arten er monotypisk og eneste art i slekten Jabiru.
| Jabirustork | |||
|---|---|---|---|
_2.JPG)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Jabiru mycteria (Lichtenstein, 1819) | |||
| Synonymi | |||
| Ciconia mycteria | |||
| Populærnavn | |||
| jabirustork | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Storkefugler | ||
| Familie | Storkefamilien | ||
| Slekt | Jabiru | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, våtmark | ||
| Utbredelse: | Neotropis (Mexico–Argentina) | ||
Jabirustorken ble tidligere av og til inkludert i Ephippiorhynchus, fordi atferden minner.[1]
.jpg)
_on_nest.JPG)
Jabirustorken blir normalt omkring 122–140 cm høy, avhengig av kjønn. Hannen blir en del større enn hunnen og veier typisk cirka 5 902–8 100 g, mens hunnen typisk veier cirka 4 300–6 356 g. Vingespennet ligger omkring 230–260 cm. Fjærdrakten er helhvit, mens halsen og hodet hovedsakelig er nakent og sort. Nebbet er prominent, sort i fargen og kraftig. Arten har en karakteristisk rød ring av hud rundt nedre del av halsen, i skillet til den hvite fjærdrakten.[1]
Arten er utbredt fra fra det sørøstre Mexico og fragmentert sørover gjennom deler av Mellom-Amerika og store deler av Sør-Amerika øst av Andes, til det nordlige Argentina. Jabirustorken er terrestrisk og trives primært i våtmarkssytemer som Pantanal og Esteros del Iberá og på fuktig savanne som llanosen. Den eter fisk (80 %), frosker, slanger, insekter, små kaimaner og skilpadder med mer.[1]
Jabirustork er normalt en stilletidende fugl, når den ikke er i redet. Den kan av og til klappe (dobbelt- eller trippelklapp) med nebbet, om den blir alarmert. Når den er i redet kan den gi fra seg hostelyder når den ankommer eller drar. Av og til også noen lengre serier med nebbklapping under paringslek.[1]
Hekketiden varierer med utbredelsen. I Belize og Mexico legger hunnen typisk i november–desember. I Esteros del Iberá i Argentina gjerne i august–oktober. Eggleggingen skjer solitært eller små grupper i opp mot seks reder. Redet er enormt og bygges gjerne i toppen av ei palme, som kan dø av det (spesielt etter gjentatte suksessfulle sesonger med egglegging). Gjenbruk av reder er vanlig. Selve redet kan ha en diameter på opp mot 200 cm og en dybde på 100 cm. Det er i hovedsak bygget av kvist og leire. Hunnen legger gjerne 3–4 (2–5) egg. Avkommet er dunkledd med hvit dun. De får normalt full fjærdrakt etter 80–95 dager, men i Belize kan det ta opp mot 100–115 dager. Foreldrene fortsetter å mate avkommet i ytterligere to måneder.[1]
Undersøkelser med radiomerkede fugler antyder, at fugler i Pantanal flyr sørover og tilbringer perioden november–juni i det nordlige Argentina.[1]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Elliott (2018).[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
