István Szabó (født 18. februar 1938 i Budapest) er en ungarsk filmregissør.
István Szabó | |||
---|---|---|---|
Født | 18. feb. 1938[1][2][3][4] (86 år) Budapest (Ungarn)[5] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, skribent, manusforfatter, filmskuespiller, prosaforfatter | ||
Utdannet ved | Teater- og Filmuniversitet (–1961) | ||
Ektefelle | Vera Gyürey | ||
Nasjonalitet | Ungarn | ||
Medlem av | Akademie der Künste Berlin | ||
Utmerkelser | 21 oppføringer
Kossuthprisen (1975)
Balázs Béla-prisen (1967) Kölcseys minneplakett (1998) Goethemedaljen (1994)[6] Pusjkin-medaljen (2005) Mester av ungarsk film (2007) Ungarns æreskunstner (1982) David di Donatello (1982) (for verk: Mephisto) Ungarns pris for utmerkede kunstnere (1985) Hjemlandets utmerkelse (2001) Kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2002) Nasjonalkunstnerprisen (2014) Den europeiske filmprisen for beste manus (1992) (for verk: Sweet Emma, Dear Böbe, tema for: 5th European Film Awards)[7] Den europeiske filmprisen for beste manus (1999) (for verk: Sunshine, sammen med: Israel Horovitz, tema for: 12th European Film Awards)[8] Beste manus ved filmfestivalen i Cannes (1981) (for verk: Mephisto) Juryens pris ved Filmfestivalen i Cannes (1985) (for verk: Oberst Redl) Juryens Sølvbjørn (1992) (for verk: Sweet Emma, Dear Böbe) Sølvbjørnen for beste regi (1980) (for verk: Confidence) British Academy Film Award for beste film (1986) (for verk: Oberst Redl) Æresborger av Budapest (1996) Награда Александар Лифка | ||
Aktive år | 1959– | ||
IMDb | IMDb | ||
Liv
Szabó er sønn av Maria og Istvan Szabó.[9] Familien var jødisk, og ble gjemt av familie og venner under Holocaust. På 1960- og 1970-tallet lagde han filmer som utforsket hans egen generasjons erfaringer og handlet om nær ungarsk historie; Far og sønn (1966), Kjærlighetsfilm (1970) og Brannmannsgaten 25 (1973). Hans signaturtrilogi består av Mephisto (1981) som vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1982 og en pris på filmfestivalen i Cannes i 1981, Oberst Redl (1985) og Hanussen (1988).
Szabó begynte å lage engelskspråklige filmer tidlig på 1990-tallet; Møte med Venus hadde premiere i 1991, og han fulgte opp med Sunshine i 1999, Dirigentens valg i 2001 og Being Julia i 2004. Annette Bening ble nominert til Oscar for sin hovedrolle i Being Julia. Hans mest kritikerroste arbeider oppsto i samarbeide med den østerrikske skuespilleren Klaus Maria Brandauer, og med filmfotografen Lajos Koltai.
I 2006 ble det kjent at han i 1956 var blitt presset til å undertegne en avtale om å være informant for det hemmelige politiet i kommunisttiden i Ungarn, etter å ha blitt arrestert.[10][11]
Filmografi
- 1963: Te (kortfilm)
- 1964: Álmodozások kora
- 1966: Far og sønn – originaltittel: Apa
- 1970: Kjærlighetsfilm – originaltittel: Szerelmesfilm
- 1973: Brannmannsgata 25 – originaltittel: Tüzoltó utca 25
- 1976: Budapesti mesék
- 1980: Bizalom
- 1980: Der grüne Vogel
- 1981: Mephisto
- 1985: Oberst Redl – originaltittel: Redl ezredes
- 1988: Hanussen
- 1991: Møte med Venus
- 1992: Kjære Emma
- 1999: Sunshine
- 2001: Dirigentens valg
- 2002: Ten Minutes Older
- 2004: Being Julia
- 2006: Rokonok
- 2020: Zárójelentés
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.