Ingvar Carlsson

Gösta Ingvar Carlsson (født 1934) er en svensk sosialdemokratisk politiker.^[6] Han var riksdagsmedlem 1965-1996, undervisningsminister 1969–1973, konsultativt statsråd 1973 og 1982–1986 (boligminister 1973, visestatsminister 1982-86 og fra 1985 også miljøminister), boligminister 1974–1976 og statsminister 1986–1991 og 1994–1996. Carlsson var leder av den sosialdemokratiske ungdomsorganisasjonen 1961–67 og sosialdemokratisk partileder 1986–96.^[6]

Ingvar Carlsson
Født		9. nov. 1934[1][2][3][4] (90 år) Borås församling[1]
Beskjeftigelse		Politiker
Akademisk grad		Master of Social Science (1958)
Utdannet ved		Lunds universitet Northwestern University
Far		Olof Karlsson[1][5]
Mor		Ida Johansson[1][5]
Parti		Sveriges socialdemokratiska arbetareparti
Nasjonalitet		Sverige
Utmerkelser		Terra Mariana-korsets orden Kongens medalje
Sveriges statsminister
1994–1996
Regjering		Carlsson III
Forgjenger		Carl Bildt
Etterfølger		Göran Persson
1986–1991
Regjering		Carlsson I og II
Forgjenger		Olof Palme
Etterfølger		Carl Bildt
Signatur
Ingvar Carlsson på Commons

Carlsson var statsminister i Sverige etter Olof Palmes død 1986. Etter valgnederlaget 1991 satt Carlsson tre år i opposisjon før sosialdemokratene igjen vant valget 1994, og Carlsson ble på ny statsminister. Etter at han blant annet fikk Sverige inn i EU ved folkeavstemningen 1994, kunngjorde han sin avgang som partileder og statsminister 1996.

Liv og virke

Bakgrunn

Ingvar Carlsson var sønn av lagerarbeideren Olof Karlsson (1888–1947) og tekstilarbeidren Ida Johansson (1893–1976) og var yngst av tre brødre. Hans forfedre kom for det meste fra Kinnarumma socken.^[7] Carlsson vokste opp i Borås.

Carlsson arbeidet 1958–1960 for statsminister Tage Erlander. Han fullførte sine statsvitenskapsstudier ved Lunds Universitet og Northwestern University i Illinois i USA.

Han ble medlem av Riksdagen i 1965. Samme år ble han formann for Sveriges Socialdemokratiska Ungdomsförbund.

Minister

Han ble undervisningsminister i 1969 og innehadde posten frem til 1973, da han ble boligminister. Ministerkarrieren opphørte i 1976, men han ble igjen i 1982 utnevnt til visestatsminister. Fra 1985 til 1986 var han miljøminister.

Statsminister

Etter mordet på Olof Palme i 1986 ble han ny statsminister og partiformann. Under hans ledelse ble det gjennomført en omfattende reform av det svenske skattesystemet.^{[trenger referanse]} Et underskudd på statsbudsjettet på 90 milliarder svenske kronor ble forvandlet til et overskudd på flere hundre millioner.^{[trenger referanse]} Den økonomiske krise begynte imidlertid også å gjøre seg gjeldende Sverige i slutten av 1980-årene, og regjeringen gikk av i 1990. Idet det ikke var flertall for en borgerlig regjering i Riksdagen, dannet Carlsson så en ny regjering, som ble aktivt støttet av Vänsterpartiet og passivt støttet av Centerpartiet. Regjeringen tapte valget i 1991.

Carlsson vendte tilbake som regjeringsleder i 1994. Carlssons tredje regjering hadde fokus på å sanere de svenske statsfinansene – en oppgave som ble overlatt til den nytiltrådte finansminister Göran Persson.^{[trenger referanse]} Regjeringsperioden var preget av hard kritikk fra fagforeninger og partimedlemmer for besparelsene og skattestigningene.^{[trenger referanse]}

I august 1995 meddelte Carlsson at han ville gå av som partiformann og statsminister. Man regnet med at etterfølgeren skulle være likestillingsminister og visestatsminister Mona Sahlin, men som følge av den såkalte Toblerone-saken trakk hun seg som kandidat og trådte senere ut av regjeringen.^{[trenger referanse]} Persson ble i desember 1995 presentert som Carlssons etterfølger, og ble valgt som partiformann 15. mars 1996 og 22. mars 1996 som statsminister.

Senere virke

Han utgav blant annet memoarboken Ur skuggan av Olof Palme (1999).^[6]

Carlsson satt som leder i utredning som skulle utrede hendelseforløpet i göteborgskravallerna i 2001. Rapporten ble overlevert til regjeringen den 14. januar 2003.

Carlsson ble også sjef for FNs avhengige Rwanda-kommisjon. Han var leder i Stiftelsen Bergmancenter på Fårö.