Hykleri

Hykleri (fra substantivet en hykler og verbet å hykle) er når man utgir seg for å ha følelser eller egenskaper man egentlig ikke har.^[1] Det kan også defineres som å «gi seg ut for noe annet enn man er i virkeligheten»,^[2] «late som om man er moralsk, velvillig eller from»,^[3] eller «gi uttrykk for strenge moralregler, men selv handle umoralsk i det skjulte».^[4]

Når dere faster, skal dere ikke gå med dyster mine, slik som hyklerne. De forsømmer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.

Fra Bibelen; Matt. 6,16

Etymologi

Ordets etymologi er ikke entydig bestemt, men noe tyder på at det kommer fra mellomhøytysk hüchen. Her blir det forklart som beslektet med utseende,^[1] eller som å krype sammen, dukke seg eller krympe.^[5]

Andre verdenskrig

I propagandakrigene som utspant seg under andre verdenskrig, beskyldte Japan USA for hykleri ved at de internerte japansk-amerikanere. Radio Tokyo la vekt på at interneringsleirene klart viste det hykleriske ved USAs påstander om å etterleve demokratiske idealer og rettsstaten. De påsto samtidig at Japan var moralsk overlegne og truet samtidig med mishandling av amerikanske krigsfanger som hevn.^[6]

Religiøs og moralsk betydning

Mange trossystemer fordømmer hykleri. I noen oversettelser av Jobs bok er det hebraiske ordet chaneph gjengitt som «hykler», selv om det vanligvis betyr «gudløs» eller «profane». I den kristne bibel fordømmer Jesus de skriftlærde og fariseerne som hyklere i passasjen, kjent som Straffetalen mot fariseerne og de skriftlærde. Han forkaster også hyklere i mer generelle termer i Matteus 7:5, Bergprekenen.

På 1700-tallet var Jean Calvin kritisk overfor nikodemitter.

I den buddhistiske teksten Dhammapada kaller Buddha den som ufortjent søker et godt rykte og høy status for en tosk ^[7].

I islam er hykleri en alvorlig synd. Koranen advarer mot de som hevder å være troende og fredsmenn, og tror at de kan lure Gud og mennesker, men som bare lurer seg selv.^[8][9]

Samtidig har hykleri vært forsvart i debatten om utslipp av klimagasser. Filosofen David C. Vogt ved Universitetet i Bergen har postulert dette slik: «Alle som er enige i at klimakrisen er et problem vil være enig i at følgende atferd realiserer moralsk verdi, og ergo er ønskelig: 1) å unngå å forårsake klimagassutslipp, 2) å bidra til å endre klimafiendtlige strukturer og handlemåter i samfunnet».^[10][11] En hykler vil bryte med verdi nummer 1, men vil bidra, gjennom sin moralisering, til verdi nummer 2, og vil dermed være mer moralsk enn en som slipper ut klimagasser uten å klandrer andre for å gjøre det samme.

Se også

• Dobbeltmoral