Hugo Theorell

Axel Hugo Teodor Theorell (født 6. juli 1903 i Linköping, død 15. august 1982 i Stockholm) var en svensk biokjemiker og nobelprisvinner.

Hugo Theorell
Født		6. juli 1903[1][2][3][4] Linköping, Sverige
Død		15. august 1982 (79 år) Stockholm[5]
Beskjeftigelse		Biokjemiker, universitetslærer, lege
Utdannet ved		Karolinska Institutet Katedralskolan
Ektefelle		Margit Theorell
Far		Thure Theorell[6]
Mor		Q131605994
Barn		Töres Theorell
Nasjonalitet		Svensk
Gravlagt		Norra begravningsplatsen (1982)[7][8][9]
Medlem av		10 oppføringer Royal Society (1959–) Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1957–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det polske vitenskapsakademi Gastronomiska akademien
Utmerkelser		Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1955)
Bopel		Sverige
Arbeidssted		Karolinska Institutet Uppsala universitet
Fagfelt		Biokjemi
Hugo Theorell på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1955

Hugo Theorell ble født i Linköping som sønn til militærlegen Thure Theorell og Armida Bill. Han studerte ved Katedralskolen i Linköping, og ble senere student ved Karolinska Institutet. Han var en av Gösta Mittag-Lefflers studenter, og dette ga ham muligheten til å studere ved Institut Pasteur i Paris samt hos Walther Nernst i Berlin.^{[trenger referanse]} Disse studieoppholdene skaffet ham nye, gode kontakter.^{[trenger referanse]} Han tok doktorgrad i fysiologisk kjemi ved Karolinska institutet i 1930, med en avhandlinger om lipoidene i blodet. I en periode jobbet han som Rockefellerstipendiat for Otto Heinrich Warburg.

I årene 1932–36 hadde han tjeneste som laborator ved Uppsala universitet, og ble utnevnt til professor og direktør for Nobelinstituttets biokjemiske avdeling i 1937. I 1959 ble han professor i biokjemi ved Karolinska institutet og emeritus i 1970.

I sin forskning jobbet Theorell med enzymkjemi samt med å utvikle antibiotika for tuberkulose, det siste sammen med Hans Davide. Han var spesielt fremtredende med sin forskning på aerob respirasjonsfermentering, forbrenning av alkohol i leveren og myoglobin.

Theorell ble i 1942 valgt inn i Kungliga Vetenskapsakademien som akademimedlem nummer 898.

I 1955 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine råd om oksiderende enzymer

Han var gift med konsertpianisten Margit Alenius, og sammen fikk de barna Töres Theorell, Klas Theorell og Henning Theorell. Ved siden av sin vitenskapelige gjerning var Theorell også fiolinist. Han var i slekt med justisombudsmannen Sven Lorens Theorell.