Hudson's Bay Company (HBC) er det eldste aksjeselskapet i Canada (og Nord-Amerika). Det ble opprettet 2. mai 1670 og er dermed også et av de eldste i verden som fremdeles er aktivt. Det fikk over tid handelsmonopol i områdene som omgir Hudson Bay, samt å utøve hele den lovstiftende, dømmende og iverkstillende makt der. Dette område ble kalt Ruperts land.[2]
Hudson’s Bay Company | |||
---|---|---|---|
Org.form | Aksjeselskap | ||
Bransje | Detaljhandel, butikkhandel med bredt vareutvalg, handel | ||
Etablert | 2. mai 1670[1] | ||
Eier(e) | NRDC Equity Partners | ||
Datterselskap | Hudson's Bay Puget Sound Agricultural Company (1840–1934) Simpsons (1978–1991) | ||
Eierandel i | 12 oppføringer
Hudson's Bay
Zellers Saks Fifth Avenue Cadboro Columbia Fort Chesterfield Princess Louise SS Colvile SS Grahame SS Princess Louise Lord & Taylor Home Outfitters | ||
Hovedkontor | Brampton Toronto | ||
Land | Canada | ||
Grunnlegger(e) | Pierre-Esprit Radisson, Médard des Groseilliers | ||
Antall ansatte | 70 000 | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Historie
De første handelsfaktoriene i landet ble anlagt i 1670- og 1680-årene ved Jamesbukten (sørligste del av Hudson Bay) og ved elvene Churchill og Hayes. De fleste av disse faktorier ble erobret av franske styrker under kong Vilhelms krig og ble kontrollert av franske handelsinteresser 1686–1713. Selskapet hadde imidlertid en betydelig gevinst, som steg betraktelig etter at Frankrike i freden i Utrecht (1713) definitivt avstod alle områder rundt Hudson Bay. Selskapets oppkjøpere og pelsjegere kom tidlig i kontakt med mange grupper av indianere, og selskapets nettverk av handelsstasjoner utgjorde grunnstammen for de senere offisielle myndigheter.
Fra det mangeårige hovedkvarteret i York Factory ved Hudsonbukta kontrollerte selskapet i flere hundre år pelshandelen i store deler av britisk-kontrollerte Nord-Amerika - store deler av det vestlige Canada og USA (før USA ble et land og etterpå).
Det fungerte som en «de facto-regjering i mange områder på kontinentet, før de første bosettinger i større stil ble etablert. Etter at Frankrike i 1763 avstod Canada til England, fikk kompaniet en vanskelig konkurrent i North West Company som ble opprettet i 1783 i Montréal. Denne konkurranse førte til at kompaniet fra 1774 begynte å anlegge handelsstasjoner også i innlandet.[2]
Ruperts land hadde ikke nøyaktig bestemte grenser, noe som snart førte til blodige konflikter mellom de konkurrerende kompaniene, i særdeleshet 1811–1818. Disse konfliktene førte til at den britiske regjering fremtvang sammenslåing av de to handelskompaniene i mars 1821 under Hudson Bay-kompaniets navn. Det nye kompaniet fikk bekreftet sitt handelsmonopol gjeldende i 21 år i alle områder besatt av dem. I 1838 kom Hudson-Bay-kompaniet i enebesittelse av dette monopol som ble forlenget for ytterligere 21 år. Etter dette (1859) ble ikke privilegiet fornyet, men pelshandelen ble latt åpen for alle, med unntak av handel i Ruperts land. Det veldige området ble i perioden 1821-60 styrt med kraft av kompaniets guvernør, George Simpson, som aktivt oppmuntret til geografiske forskningsferder, men i det lengste forsøkte å holde innvandrere og jordbrukskolonister på avstand. Ved en traktat avtrådte Hudson-Bay-kompaniet i 1869 sine territorielle rettigheter og øvrige privilegier tll Canada for 300 000 pund.[2]
På 1900-tallet forble kompaniet et av de største pelshandelsselskaper i verden, men gikk i alt større utstrekning inn i detaljhandel. På 1970-tallet kompletterte de sin lenge etablerte forretningskjede i nordlige Canada med en omfattende varehuskjede og en kjede med lavprisvarehus det i sørlige Canada. Selskapet investerte og i petroleum og naturgassfunn, kjøpte og solgte leiligheter og ekspanderte også til finansielle tjenester. I 1979 ble selskapet kjøpt av et nytt eierkonsortium som på 1980-tallet avviklet den tradisjonelle forretningsvirksomhet i det nordlige Canada og innen petroleumsbransjen. I 1991 avsluttet det også sitt engagement innen pelshandelen. Hudson Bay-kompaniet var imidlertid fortsatt i begynnelsen av 2000-tallet et av Canadas de største selskap og fortsetter å eie mange varehus i landet.[2] I 2003 hadde selskapet en omsetning på 7,4 milliarder kanadadollar og hadde nærmere 70.000 ansatte. Dets detaljhandelskjeder omfatter følgende navn: The Bay, Zellers, Fields, og Home Outfitters.[3]
Organisasjon
Hudson Bay-kompaniet ble utviklet til et selskap med et sentralisert byråkrati. Den årlige selskapsforsamlinger (General Court) valgte en Governor (guvernør) og en Committee (styre) for å lede virksomheten. Det var de som organiserte pelsauksjoner, bestilte handelsvarer, anstatte personal og arrangerte sjøfrakten til og fra Hudson Bay. De utnevnte en guvernør som fungerte som selskapets styrer i Hudson Bay-området. Hvert handelsfaktor stod under ledelse av en Chief Factor som ved sin side hadde et råd. Guvernøren og styret i London fastsatte det grunnleggende handlingsprogram som skulle følges i Ruperts Land. Endringer i programmet ble besluttet på grunnlag av de årsberetninger, dagbøker og regnskapsbøker som årlig ble innlevert til hovedkontoret i London fra faktoriene ved Hudson Bay.[3]
Sammenslåingen med North West Company framtvang en endring i selskapets kanadiske organisasjon for å lette sammensmeltningen av to svært forskjellige selskapskulturene. Britisk Nordamerika ble inndelt i handelsdepartement, som i sin tur var inndelt i handelsdistrikt. Distriktsjefene møttes årlig i rådsmøter under den nordamerikanske guvernøren George Simpson. Ved disse møter bestemte man reglementer for den lokale handel, personal ble fordelt mellom handelsstasjonenr og beslutninger fattet om hvilke stasjoner som skulle åpnes eller stenges. Transportkvoter ble fastatt også for distriktene. Guvernør og styre i London hadde vetorett mot rådenes beslutninger.[3]
Selskapet ble styrt fra England til 1931, da et kanadisk styre fikk mandat til alene lede virksomheten i Canada. Dette styre stod imidlertid ansvarlig for guvernøren og styret i England.[2] Ved 300-årsjubileet i 1970 gav dronning Elizabeth selskapet en ny oktroa, som formelt opphevet de fleste statutter i den opprinnelige oktroaen, og overførte selskapet fra Storbritannia til Canada. Et nytt hovedkontor ble etablery i Winnipeg.[3] Med avviklingen av de nordlige forretningsinteressene ble hovedkontoret flyttet til Toronto. Selskapets arkiv og historiske samlinger er imidlertid fortsatt i Winnipeg.[4]
Guvernører
- Rupert av Pfalz (1670–1682)
- Prins James (1683–1685)
- John Churchill, 1. hertug av Marlborough (1685–1692)
- Stephen Evans (1692–1696)
- William Trumbull (1696–1700)
- Stephen Evans (1700–1712)
- Bibye Lake sr. (1712–1743)
- Benjamin Pitt (1743–1746)
- Thomas Knapp (1746–1750)
- Atwell Lake (1750–1760)
- William Baker (1760–1770)
- Bibye Lake jr. (1770–1782)
- Samuel Wegg (1782–1799)
- James Winter Lake (1799–1807)
- William Mainwaring (1807–1812)
- Joseph Berens (1812–1822)
- John Henry Pelly (1822–1852)
- Andrew Wedderburn Colvile (1852–1856)
- John Shepherd (1856–1858)
- Henry Hulse Berens (1858–1863)
- Edmund Walker Head (1863–1868)
- John Wodehouse (1868–1869)
- Stafford Henry Northcote (1869–1874)
- George Joachim Goschen (1874–1880)
- Eden Colvile (1880–1889)
- Donald Alexander Smith (1889–1914)
- Thomas Skinner (1914–1915)
- Robert Molesworth Kindersley (1916–1925)
- Charles Vincent Sale (1925–1931)
- Patrick Ashley Cooper (1931–1952)
- William Keswick (1952–1965)
- Derick Heathcoat Amory (1965–1970)
- George T. Richardson (1970–1982)
- Donald S. McGiverin (1982–1994)
- David E. Mitchell (1994–1997)
- L. Yves Fortier (1997–2006)
- Jerry Zucker (2006–2008)
- Anna Zucker (2008)
- Richard Baker (2008–)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.