overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger i en bygning From Wikipedia, the free encyclopedia
Smarthus eller hjemmeautomasjon er helheten av overvåkning, styring, regulering og optimeringsinnredninger i en bygning. Målet er å samkjøre og automatisere prosessene i en bygning. Ordet smarthus er ikke et entydig definert begrep, men er et samlebegrep for mer eller mindre automatiserte og intelligente funksjoner som skal bidra til lavere energiforbruk, bedre komfort, enklere betjening og et høyere sikkerhetsnivå.
.jpg)
Smarthus brukes ofte om ulike styringssystemer for lys, varme, brannsikring, innbruddsikring og ventilasjon i boliger. Med enkelhet skal brukerne kunne kontrollere alt fra lys, varme, strømforbruk, persienner, garasjeport, ytterdøren, kameraer, ventilasjon, lyd og bilde i boligen bare ved hjelp av noen enkle brytere eller over et nettbrett/smarttelefon, talestyring, eller eventuelt automatisk (og kanskje fortrinnsvis) helt uten manuell innputt.
Tidlig på 1990-tallet ble KNX dannet som et overordnet system for hjemme- og bygningsautomasjon.
HomeOS var et eget operativsystem for styring av smarthus som Microsoft utviklet tidlig på 2010-tallet,[1] men utviklingen stoppet opp.
I 2013 annonserte LG, ABB, Bosch og Cisco at de ville utvikle en ny standard som skulle forene eksisterende standarder og danne grunnlaget for en ny forretningsmodell innen utstyr for smarthus.[2]
I 2019 ble den kommende standarden Matter annonsert, og den er ventet å lanseres i starten av 2022.
Hjemmeautomasjon kan være til hjelp for eldre og funksjonshemmede. Stadig flere kommuner i Norge har i løpet av de siste årene valgt å innføre smarthusteknologi.[bør utdypes] I en rapport fra 2004 ble det skrevet at noen kommuner hadde hatt god erfaring med smarthusløsninger, mens andre kommuner opplevde en teknologistruktur som var fragmentert og ikke fungerte godt sammen.[3]
Eksempler på komponenter i et smarthjem er:
Blant disse er kanskje de mest relevante automasjonene per 2021 automatisk styring av lys, automatisk styring av oppvarming og ventilasjon for å oppnå behagelig inneklima, potensial for strømsparing med tidsforskyvd automatisk oppstart av billader, oppvarming og vaskemaskin eller andre effektkrevende aktiviteter som kan tidsforskyves, og bruk av robotgressklipper og robotstøvsuger. Ellers kan de fleste automasjoner gi glede eller være nyttige gitt at de fungerer på en sømløs måte.[trenger referanse]
Både i smarthus og vanlige hus er det ofte enkelt og intuitivt å ha vanlige lysbrytere plassert naturlig ved inn- og utganger til rom i boligen, samt på andre naturlige steder i rom som kjøkken, stue og soverom. Slik plassering er hensiktsmessig både på grunn av tradisjon og typisk bruk av lysbrytere i «dumme hus». Bevegelsessensorer kan særlig være hensiktsmessige i rom hvor man bare befinner seg av og til, som for eksempel korridor, baderom, garasje eller lager. Det kan for eksempel være praktisk med lys i garasjen som slår seg på ved hjelp av bevegelsessensorer dersom man ofte kommer inn der med hendene fulle. En annen populær funksjon er å ha en knapp som slår av alt lys når man forlater huset eller legger seg. Et lysanlegg består i det minste av lys, lysaktuatorer og eventuelle drivere og dimmere. Både i kablede og trådløse systemer kan det være aktuelt å ta hensyn til antall lys og koblingsmetodikk, og vurdere dette opp mot antallet kanaler som kan være hensiktsmessig. Mer komplekse automasjoner kan ofte lages i mobilapplikasjoner, og kalles da ofte for «scener». Det går for eksempel an å ha en spesiell scene for stuen når man skal se på film («filmmodus») som gjør at lyset dempes til et bestemt nivå. Lyssensorer kan brukes for å styre lysinnfall av dagslys ved hjelp av persienner.
En smartrele/pille/puck er et rele som kan legges til i en elektrisk krets for å slå på eller av en eller flere apparater, som lamper eller solskjerming. Smartreleer kan ofte styres via en app, smartbryter eller en konvensjonell impulsbryter.
For å få passelig oppvarming og ventilasjon og oppnå behagelig inneklima kan en smarttermostat settes opp til å justere ventilasjonen med tanke på CO2 og andre parametre for luftkvalitet som radon, karbonmonoksid, temperatur og relativ luftfuktighet, og kan programmeres for å justere oppvarming på en automatisk og energieffektiv måte ut ifra bruken av boligen. Det kan hensyntas værmeldinger om forventet kulde slik at man automatisk kan skru opp varmen på forhånd, eller utnyttelse av naturlig oppvarming fra solen på solfylte dager ved at elektriske persienner rulles opp. Det går an å programmere en modus som detekterer fukt på badet når man for eksempel dusjer og setter på ekstra avtrekk for å få bort fuktigheten, eller en modus for matlaging som skaper ekstra undertrykk fra kjøkkenvifte kombinert med overtrykk fra resten av husets ventilasjonsanlegg for å hindre matos fra kjøkkenet i å komme til andre deler av huset.
Ved automatisk tidsforskyving av oppstart kan man automatisere slik at man når strømmen er billig starter klesvask, klestørk, luftavfukter, billading, oppvask, varmepumpe, varmekabler, varmtvannsbereder og batteribank. Videre kan disse oppgavene skeduleres på en slik måte at man minimerer effekttariff. Se også operasjonsanalyse, et fagfelt innen optimering.
Systemer for alarm, overvåkning og adgangskontroll kan integreres med resten av et smarthus. Fordeler med dette kan være mulighet for å gi adgang til andre personer (låse opp) når man er bortreist på ferie, få varsling ved brann, bevegelse, radon, CO2, eller temperatur, og utløsning av automatiske hendelser som sirene, nedjustering av ventilasjonsanlegg og åpning av dører ved brann. Det kan være mulighet for lokal- eller skytilkobling med logging og opptak ved hendelser. Kameraovervåkning og annen overvåkning må ta hensyn til personvern, privatliv og relevant lovgivning. Detektorer for vannlekkasje med automatisk avstengning og varlsing.
Underholdning i et smarthus kan innebære sømløs intergasjon av enheter for konsumering av media, for eksempel «casting» av videotorg til smart-TV.
Noen vanlige metoder for utløsig av automasjon er:
Det finnes flere nivåer for styring, fra enkle installasjoner som detektorer og timere, til mer omfattende.[bør utdypes]
Utdypende artikkel: Hjemmesentral
Noen kommunikasjonsprotokoller er mer spesialiserte (f.eks. DALI for lysstyring), mens andre er mer allsidige (f.eks. KNX for lys-, ventilasjon- og varmestyring).[5] Kommunikasjonsprotokoller som brukes mellom hjemmesentraler og smartkomponenter, samt komponenter imellom, kan grupperes i trådløse og kablede teknologier.
Noen eksempler på trådløse protokoller som brukes i smarthus er:
Det finnes flere kablede bussystemer og automasjonsløsninger, eksempelvis bygget direkte i sikringsskap. Noen eksempler på kablede protokoller som brukes i smarthus er:
_Smart_home_controller_DIY.jpg)
.jpg)
_08.jpg)
Økt integrasjon av digitale systemer kan også føre til økt risiko og sårbarhet.[8] Elektronikk i smarthjem kan hackes. Dette gjelder særlig ting som er koblet til internett, men også annen elektronikk som kommuniserer trådløst eller kablet lokalt.
En god huskeregel er at smart utstyr bør kunne overstyres på en manuell måte (for eksempel via en knapp) dersom huset får en uventet oppførsel. Dersom utstyr i et smarthus slutter å fungere kan man for eksempel bli stengt ute eller inne, eller miste tilgang til kritiske funksjoner. Eksempler på årsaker til uventet oppførsel kan være tomme batterier, strømbrudd, vannlekkasje eller hacking.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
