From Wikipedia, the free encyclopedia
Hjalmar August Schiøtz (født 9. februar 1850 i Stavanger, død 8. desember 1927 i Oslo) var en norsk lege og Norges første professor innen oftalmologi. Schiøtz oppfant Schiøtz tonometer.
| Hjalmar Schiøtz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1850[1][2] Stavanger | ||
| Død | 8. des. 1927[1][2] (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Øyelege, professor, lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Søsken | Oskar Emil Schiøtz | ||
| Barn | Ingolf Schiøtz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1919) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Medisin,[3] oftalmologi[3] | ||
Schiøtz var oldebarn av Gabriel Schanche Kielland og tremenning med Alexander Lange Kielland, som var et år eldre enn ham.
Han var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger.[4].Schiøtz ble student i 1868 og tok medisinsk embetseksamen i 1877. Hans bror Oskar Emil Schiøtz (1846–1925) ble professor i fysikk i 1875 og de to både studerte sammen, og samarbeidet senere med forskning. Hjalmar hadde etter sin embedseksamen kandidattjeneste ved Rikshospitalet og hos en lege i Brevik. Han studerte øyesykdommer i Wien i 1880 og i Paris hos professor Louis Émile Javal. I 1881 åpnet han legepraksis i Kristiania og etter at han samme år ble reservelege, var han knyttet til Rikshospitalet og Universitetet i Oslo. I 1883 tok han den medisinske doktorgrad og året etterpå giftet han seg med Inga Johanna Hertzberg (5. oktober 1859 til 10. november 1940), datter av apoteker, senere bryggeribestyrer Johan Christian Linde Hertzberg (1816–84) og Inger Hornemann (1820–95).
Fra 1884 til 1890 var han bestyrer av poliklinikken ved Rikshospitalet. Fra 1891 fungerte han som sensor ved medisinsk embetseksamen, og 1898–99 overtok han midlertidig undervisningen i øyesykdommer ved Rikshospitalet. 1899 ble han overlege og 1901 professor i medisin «med særlig forpligtelse til at foredrage øiensygdomme». Han satt i denne stillingen til han gikk av for aldersgrensen 20 år senere, i 1921. Han var dekanus ved Det medisinske fakultet 1914–16. I 1948 laget Carl E. Paulsen en bronsebyste av ham til Rikshospitalet, som også har et maleri av ham malt av Erik Werenskiold.
Hjalmar Schiøtz var en særlig teknisk begavelse. Mens han var i Paris, så han dr. Javals mange tekniske apparater, og sammen med ham presenterte han på en internasjonal øyenlegekongress i Milano i 1881 instrumentet som ble kalt Javal-Schiøtz-oftalmometeret. Hjemme i Kristiania kunne han året etter presentere fire nye instrumenter for medlemmene av Det norske medicinske Selskab. Tre av dem var hans egne oppfinnelser: et oftalmometer til bestemmelse av astigmatisme (skjev hornhinne), et øyespeil og et apparat til måling av fargeringer ved grønn stær. Men hans viktigste apparat kom i 1905. Det var tonometeret til måling av øyetrykket, for påvisning av glaukom (grønn stær). Dette var i bruk i over 50 år over hele verden.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
