Hibatullah Akhundzada (pashto: ملا هيبت الله اخونزاده; født 7. juni 1961 i Panjwayi i Afghanistan) er en afghansk politisk og islamsk religiøs leder med tittelen mawlawi. Han har siden Akhtar Mansours død i et droneangrep i 2016 vært øverste leder - emir - for Taliban, en islamistisk militærbevegelse som har motsatt seg Den islamske republikken Afghanistan og dens allierte i USA og NATO i krigen i Afghanistan (2001–2021). Han har som Talibans leder tittelen Amir al-Mu'minin (de rettroendes leder), og regnes etter Talibans maktovertagelse i august 2021 for å være det Taliban-ledede Afghanistans statsoverhode.
| Hibatullah Akhundzada | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1960 Panjwayi, Kandahar, Afghanistan | ||
| Beskjeftigelse | Hersker, religiøs leder | ||
| Parti | Taliban | ||
| Nasjonalitet | Afghanistan | ||
| Medlem av | Taliban | ||
| Afghanistans emir | |||
| 15. august 2021– | |||
| Forgjenger | Ashraf Ghani | ||
Bakgrunn
Det antas at Akhundzada ble født i 1961[1] og vokste opp i Kandahar-provinsen i Afghanistan. Han tilhører pasjtunenes noorzai-klan eller stamme.[1] Hans første navn, Hibatullah, betyr «Guds gave» på arabisk.[1] Hans far, Muhammad Akhund, var en religiøs lærd og var imam i deres hjemlandsbys moské.[2] Familien eide verken land eller frukttrelunder, og levde av hva menigheten gav faren enten i kontanter eller andeler av deres egen innhøstning. Akhundzada studerte under sin far.[3]
Familien emigrerte til Quetta etter den sovjetiske invasjon.[4] Akhundzada forestod en rekke madrassaer, religiøse skoler, i provinsen Balutsjistan sørvest i Pakistan.[5]
I 1980-årene ble 1980 Akhundzada med i motstanden om de sovjetiske militære styrker i Afghanistan.[6]
Taliban
I 1994 ble han en av de tidlige medlemmer av Taliban.[7]. Etter at Taliban klarte å erobre provinsen Farah, fikk Akhundzada ledelsen for bekjempelsen mot kriminalitet i dette området.[6] Senere ble han utpekt til leder av Talibans militærdomstol i provinsen Nangarhar øst i Afghanistan.[6]
Hibatullah Akhundzada ble også nestleder for Talibans høyeste domstol.[6] Da Taliban innok hovedstaden Kabul i 1996 ble Akhundzada utnevnt til medlem av Departmentet for fremme av dyder og bekjempelse av onder.[8] Han flyttet senere til Kandahar og fikk ansvaret for treningen av 100.000 studenter ved Jihadi Madrasa, et seminar.[8]
En kilde fra Talibans rekker beskriver Hibatullah Akhundzada som en hardliner. Et eksempel på dette er ødeleggelsen av Buddha-statuene i Bamiyan i mars 2001. Selv om det også var stemmer mot deres ødeleggelse blant Taliban, stemte Akhundzada bestemt for.
Akhundzada ble også rådgiver for Mullah Mohammed Omar.[9] Hans rolle var ikke som militær leder, men som den religiøse leder som hadde ansvaret for de fleste av Talibans fatwaer og avgjøre i religiøse saker blant Talibans medlemmer.[10] Han var en av få menn som nøt den mangeårige Taliban-lederen Mohammed Omars tillit.[11] Både Mullah Omar og Mullah Mansour konsulterte Akhundzada vedrørende fatwaer.[12]
Etter at den amerikanskledede intervensjonen begynte i 2001, ble Akhundzada leder av Talibans råd for islamlærde.[6] Akhundzada ble senere utnevnt til den ledende dommer for shariadomstolene i Det islamske emirat Afghanistan.[6]
Akhundzada antas å ha oppholdt seg i Afghanistan i perioden 2001–2016, men med opprettholdelse av tette bånd til Talibans Quetta-miljø.[10] Etter at han ble elevert til Talibans nestleder i 2015, fikk han på plass et system der hver provins under en skyggeguvernør fikk en kommisjon som skulle etterforske kommandanter og kampstyrker i tilfelle meldinger om overtramp og overgrep, ifølge Mullah Abdul Bari, en Talibankommandant i provinsen Helmand.[13]
Emir: I mai 2016 ble Akhundzada valgt til leder, emir, av Taliban, etter at den tidligere leder, Akhtar Mansour, ble drept i et droneangrep.[6]
Ifølge pressen synes Akhundzada også å ha formelt stått som ansvarlig for forkynnelse og religionsundervisning i en moské i Kuchlak nær Quetta i Pakistan helt til to dager før han ble utropt til etterfølger etter Akhtar Mansur.[14]
Hibatullah Akhundzadas stedfortredere er Mohammed Yakub, sønn av Mohammed Omar, og Sirajuddin Haqqani, sønn av Jalaluddin Haqqani.[15] Mohammes Yakub rykket den 39. mai 2000 inn som fungerende leder av Taliban i en tid sa Akhunsada var satt ut av spill på grunn av covid-19-infeksjon.[16]
Akhundzada anses fortsatt som en hardliner, og forskjellige medier beskriver ham som tilhørende den såkalte Quetta Shura, Talibans ledelsesgremium, som er oppkalt etter den pakistanske grensenære storbyen Quetta.[17]
I mai 2021 inviterte Hibatullah Akhundzada afghanere til å trekke sammen og utvikle en islamsk stat i lys av den bebudede og tilstundede amerikanske tilbaketrekning av sine militære styrker.[18] I august 2021 innledet styrker under Akhundzadas nominelle kommando en generaloffensiv for å vinne en definitiv seier og maktovertagelse i landet. Amerikanerne og deres samarbeidende styrke var i ferd med å avvikle sitt nærvær i landet da Akhundzadas Taliban fok kontroll over hovedstaden Kabul.[9]
Den 18. august ble det kunngjort at på grunnlag av det generalamnesti utropt av Akhundzada, skulle alle politiske fanger løslates fra alle fengsler i Afghanistan.[19] Da hadde allerede Taliban løslatt tusener fra en rekke fengsler i landet, blant dem også ISIS-styrker, Al-Qaeda-medlemmer og ledende Taliban-skikkelser.[19][20]
Attentater mot Akhundzada
Akhundzada har vært gjenstand for attentat to ganger.[21] I 2012 ble det forsøkt å myrde Akhundzada i Quetta. Ifølge Mullah Ibrahim var det under en av Akhundzadas forelesninger i Quetta. Da reiste det seg opp en mann blant studentene og rettet en pistol mot Akhundzada fra nært hold, men pistolen klikket. «Han prøvde å skyte ham, men han mislyktes, og Taliban skyndte seg å takle» mannen, sa han og la til at Mawlawi Akhundzada stod helt i ro i kaoset som oppstod.[22] Taliban anklaget Det nasjonale sikkerhetsdirektorat, det vil si den afghanske etterretningstjeneste, for dette attentatet.[22]
Under fredagsbønnen den 16. august 2019 var det en kraftig eksplosjon i en stor moské i Balutsjistan-provinsen i Pakistan. Angrepet på moskeen drepte Akhundzadas bror Hafiz Ahmadullah, og deres far.[23] Ahmadullah hadde etterfulgt Hibatullah Akhundzada som leder for Khair Ul Madarais-moskeen, som hadde fungert som hovedmøteplass for Quetta Shura, etter at Akhundzada ble utnevnt til Talibans emir.[23] Flere andre av Akhundzadas slektninger ble senere bekreftet å ha omkommet i eksplosjonen.[24] Det høye råd for Afghanistan islamske emirat påtok seg ansvaret for angrepet og la til at hovedmålet hadde vært Akhundzada.[25]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
