Hertugdømmet Parma

Hertugdømmet Parma var en stat i dagens Italia som oppstod i 1545, gjennom at den delen av Hertugdømmet Milano som lå sør for Po, sentrert rundt byen Parma, ble gitt i len til pave Paul IIIs illegitime sønn, Pier Luigi Farnese.

Ducato di Parma e Piacenza, 1639

Hertugdømmene Parma og Piacenza (i rødt) innenfor Italia slik det så ut på slutten av 1700-tallet

I 1556 fikk den andre hertugen, Ottavio Farnese, i tillegg byen Piacenza, og ble dermed i tillegg hertug av Piacenza. Staten ble dermed formelt kjent som Hertugdømmene Parma og Piacenza.

Se Huset Farnese

Farnesefamilien styrte hertugdømmene til familien døde ut i 1731. Hertugdømmene ble da arvet av en yngre sønn av Filip V av Spania og Elisabeth Farnese, Karl. Han styrte frem til Den polske arvefølgekrig i 1735, da Parma ble avstått til keiser Karl VI i bytte mot De to Sicilier.

Habsburgerne styrte bare til undertegnelsen av Aachen-traktaten i 1748, da hertugdømmene ble gitt tilbake til huset Bourbon; Karls yngre bror Filip av Parma. Han ble stamfar for linjen Bourbon-Parma.

I 1796 ble hertugdømmene okkupert av franske styrker under Napoléon Bonaparte. Gjennom Aranjuez-traktaten i 1801 overlot hertug Ferdinand av Parma hertugdømmene til Napoleon. Området ble en del av Den cisalpinske republikk, frem til 1802, og deretter av Den italienske republikk, fra 1802 til 1805, og senere av Kongeriket Italia, fra 1805 til 1808. Endelig ble området annektert av Frankrike som departementet Taro

I 1814 ble hertugdømmene gjenopprettet. Napoleons hustru, Marie Louise av Østerrike, ble innsatt som regjerende hertuginne. Staten skiftet samtidig formelt navn til Hertugdømmene Parma, Piacenza og Guastalla, et navn hertugdømmene beholdt i resten av sin historie.

Etter Marie Louises død i 1847 ble hertugdømmene igjen overført til huset Bourbon-Parma, som hadde styrt det lille Hertugdømmet Lucca. Bourbonerne styrte frem til 1859, da de ble drevet på flukt etter en revolusjon som følge av Kongeriket Sardinias seier i krigen mot Østerrike i den andre italienske frigjøringskrig.

Hertugdømmene Parma, Piacenza and Guastalla og Hertugdømmet Lucca ble sammen med Storhertugdømmet Toscana og Hertugdømmet Modena innlemmet i De forente sentralitalienske provinser i desember 1859. I mars 1860 ble de annektert til Kongeriket Sardinia.

Litteratur

• Luigi Alfieri Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Parma, la vita e gli amori. Storia della città dal Mille al Millenovecento, Parma, Silva, 1993. ISBN 88-7765-042-7.
• Luigi Alfieri, Gigli azzurri. Storia di casa Farnese Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Parma, Silva, 1995.
• Tullo Bazzi-Umberto Benassi, Storia di Parma (Dalle origini al 1860). Parma, Battei, 1908.
• Ferdinando Bernini, Storia di Parma (Dalle terramare al 1914). Parma, Battei, 1954
• Mal:Cita libro
• Raimondo Meli Lupi di Soragna, Bibliografia storica e statutaria delle Provincie Parmensi. Parma, Regia Deputazione di Storia Patria per le Prov. Psi, 1886. Scritti riguardanti la storia dei Ducati e in particolare di quello di Parma, fino al 1882.
• Enciclopedia di Parma. Dalle origini ai giorni nostri. Marzio Dall'Acqua. Milano, Franco Maria Ricci, 1998.
• Parma e Piacenza nei secoli : piante e vedute cittadine delle antiche e nuove province parmensi. Felice Da Mareto. Parma, Deputazione di Storia Patria per le Province Parmensi, Rotary Club di Parma, 1975.
• Le antiche famiglie nobili e notabili di Parma e i loro stemmi, Palatina Editrice, Parma