Hertug av Albany

Hertug av Albany er en tittel som tidligere i en del tilfeller ble gitt til en yngre sønn av den skotske, og senere den britiske monarken, spesielt i husene Stuart og Hannover.

Hertugdømmet ble først opprettet i 1398 av Robert III av Skottland for broren Robert Stewart. Territoriet var vagt definert, men tilsvarte omtrent pikternes kongedømme, nord for Forth. Den første opprettelsen ble inndratt i 1425 da den andre hertugen begikk høyforræderi.

Tittelen ble nyopprettet i 1458 for Alexander Stewart, men bortfalt igjen da hans sønn John døde uten arvinger. I 1451 ble den igjen opprettet, denne gang for Arthur, andre sønn av Jakob V av Skottland, som døde bare åtte dager etter dåpen. I 1604 ble den opprettet for fjerde gang, for Charles, sønn av Jakob VI. Da han kom på tronen i 1625 ble tittelen innlemmet i kronen.

Den ble neste gang opprettet i 1660 av Karl II for broren James. Da han i 1685 etterfulgte Karl på tronen ble den igjen innlemmet i kronen. Tronpretendenten Charles Edvard Stuart gav tittelen hertuginne av Albany til sin uektefødte datter Charlotte; denne opprettelsen regnes ikke med i den offisielle listen.

Under Hannoverkongene ble tittelen kombinert med hertug av York, slik at prinser fikk tittelen hertug av York og Albany. Tittelen ble brukt alene igjen i 1881, da Victoria gav den til sin fjerde sønn Leopold. Hans sønn Carl Eduard ble i 1919 fratatt tittelen fordi han hadde deltatt i første verdenskrig på tysk side.

I henhold til Titles Deprivation Act 1917 kan mannlige, rettlinjede arvinger av siste tittelinnehaver søke kronen om å få tittelen restaurert. Pr. 2006 er dette ikke blitt gjort. Arvingen var på samme tidspunkt den andre Carl Eduards oldebarn Hubert av Sachsen-Coburg-Gotha. Han har ikke arverett til Huset Sachsen-Coburg-Gotha fordi hans bestefar inngikk et morganatisk ekteskap, men dette påvirker bare den tyske fyrstelige tittelen og ikke den britiske adelige.