From Wikipedia, the free encyclopedia
Hermann Cohen (født 4. juli 1842, død 4. april 1918) var en tysk filosof av jødisk opprinnelse. Han var en av grunnleggerne av nykantianismen ved universitetet i Marburg, og kalles av og til den viktigste jødiske filosofen av det 19. århundre.
| Hermann Cohen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. juli 1842[1][2][3][4] Coswig | ||
| Død | 4. apr. 1918[1][2][3][4] (75 år) Berlin[5][6] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, akademiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Jewish Theological Seminary of Breslau Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg[7] Philipps-Universität Marburg[7] | ||
| Doktorgrads- veileder | Friedrich Adolf Trendelenburg[7] Friedrich Albert Lange[7] | ||
| Ektefelle | Martha Cohen | ||
| Nasjonalitet | Duchy of Anhalt | ||
| Gravlagt | Jüdischer Friedhof Berlin-Weißensee[8] | ||
Cohen ble født i Coswig i Anhalt. Han begynte tidlig å studere filosofi, og ble snart kjent som en ivrig student av Kant. Han var utdannet ved gymnasiet i Dessau, det jødiske teologiske seminaret i Breslau og ved universitetene i Breslau, Berlin, og Halle-Wittenberg. I 1873 ble han privatdosent i Marburg med habilisasjonsavhandlingen Die Systematischen Begriffe in Kant's Vorkritischen Schriften nach Ihrem Verhältniss zum Kritischen Idealismus. I 1875 ble Cohen professor extraordinarius, og senere ordinær professor, i Marburg.
Han var en av grunnleggerne av Gesellschaft zur Förderung der Wissenschaft des Judenthums, som holdt sitt første møte i Berlin i november 1902.
Cohen redigerte og publiserte også de siste filosofiske skriftene (Logische Studien, Leipzig, 1894) av F. A. Lange, og hans Geschichte des Materialismus, med en lang introduksjon og kritisk tillegg.
Hans skrifter mer spesielt angående jødedommen inkluderer en rekke pamfletter, bl.a. Die Kulturgeschichtliche Bedeutung des Sabbat (1881), Ein Bekenntniss in der Judenfrage (Berlin 1880), samt artiklene Das Problem der Jüdischen Sittenlehre («Monatsschrift», xliii., 1899), Liebe und Gerechtigkeit in den Begriffen Gott und Mensch (i «Jahrbuch für Jüdische Geschichte und Litteratur», III., 1900) og Autonomie und Freiheit (i Gedenkbuch für David Kaufmann, 1900).
Hans essay Die Nächstenliebe im Talmud ble skrevet på forespørsel fra Marburg Königliches Landgericht (1888). Hans siste publikasjon er Logik der Reinen Erkenntniss, som utgjør første del av hans System der Philosophie (Berlin, 1902).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.