From Wikipedia, the free encyclopedia
Henning Frederik Feilberg (født 6. august 1831 i Hillerød, død 8. oktober 1921 i Askov) var en dansk forfatter, folkeminneforsker (folklorist) og sokneprest.
Henning Frederik Feilberg | |||
---|---|---|---|
Født | 6. aug. 1831[1][2] Hillerød[3] | ||
Død | 8. okt. 1921[1][2] (90 år) Askov | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, forfatter, prest, folklorist | ||
Utdannet ved | Ribe Katedralskole | ||
Far | Nicolai Laurentius Feilberg | ||
Søsken | Carl Adolph Feilberg | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
I treårsalderen flyttet han med sine foreldre til Jyllands vestkyst, og vokste opp midt i blant den landbefolkningen som han senere skulle omfattet med så dyp forståelse og sympati. Etter at han 1849 ble student fra Ribe latinskole, og i 1855 var blitt teologisk kandidat, var han lærer ved Nathalie Zahles pikeskole. Feilberg anså sitt samarbeid med frøken Zahle og tiden som dansk prest i Midt-Slesvig som det mest betydningsfulle han gjorde.
Allerede våren 1856 kom Feilberg som kapellan i huset til sokneprest Eiler Henning Hagerup i Store Solt ved Flensborg,[4], den fortjente forfatter av «Det danske Sprog i Angel», og samværet med ham ga ny næring til hans barndoms sans for iakttakelser av allmuens liv og fortellinger.
Under en reise til England og Skottland ble Feilberg sterkt influert av C.H. Spurgeon.[5] Feilberg oversette senere Spurgeons «Tolv Prædikener» (1862) til dansk.
I 1859 ble Feilberg utnevnt til sokneprest i Valsbøl[6], Flensborg Amt, og dernest til Store Vi[6], som han ble forflyttet til i 1862. Feilberg fikk nå rikelig anledning til å vise sitt uvanlig gode kjennskap til livet i Sønderjyllands fattige egner. Det var nemlig nå han skrev sine livlige folkelivsskildringer «Fra Heden», som først ble publisert i «Slesvigske Provinsialefterretninger» (1863), men senere samme år utkom som egen bok.
Feilberg hadde i 1860 giftet seg med Louise Anna v. Nutzhorn (født 6. juli 1831). Hun var datter av praktiserende lege i København Ditlev Andersen v. Nutzhorn og Charlotte Cathrine (født Feilberg). Etter den dansk-tyske krig, (også omtalt som den andre slesvigske krig), falt Feilberg, som danske, i unåde hos de nye, tyske makthaverne og ble i mai 1864 avsatt fra sitt embete. Dermed fulgte noen vanskelige og trange år. En tid var han konstitueret kateket – hjelpeprest, som underviste skolebarn i Vor Frue Kirke i Odense, og førstelærer ved byens betalende borgerskole. Omsider fikk han så mye ro i sinnet etter krigsbegivenhetene, at han på nytt følte seg istand til å søke nytt presteembete. I 1869 ble han utnevnt til sokneprest for Brørup-Lindeknud i Ribe stift. Herfra ble han i 1876 forflyttet til Darum-Bramminge i samme stift.
I Darum kunne han ved siden av prestegjerningen riktig få utfoldet seg som litterat. Hans penn overrasket og ga ham et godt ry som forfatter. Med flere bidrag til ulike tidsskrifter slo Feilberg igjen inn på folkelivskildringer av samme slag som i «Fra Heden», og snart kom også hans storverk, «Dansk Bondeliv» (1889). Boka røper solid forståelse for den særpregede vestjyske allmuekulturen og et inntrengende kjennskap til folkets indre tankeliv og deres praktiske gjøremål. Så hadde den også sitt emne fra det området han selv omtalte som «min Vesteregn».
Men hans interesser var vidt omfattende. I 1882 lanserte han også en «Plan for en Ordbog over jysk Folkemaal», som i det hele vant bifall hos alle sakkyndige. Planen gikk ut på at han blant annet skulle benytte seg av Kristen Jensen Lyngbys[7] samlinger, og nyttiggjøre seg manuskriptene til hans «Bidrag til en Ordbog over jyske Almuesmaal», som basis for en stor, fraseologisk dialektordbok, som på grunn av sin rikdom er omtalt som den beste målførebok som inntil da var utkommet i Norden.
I det helsen ble skralere mottok den flittige Feilberg en velfortjent pensjon. Han flyttet til Askov, og herfra var det han over 30 års periode for alvor kom til å arbeide innenfor det folkloristiske arbeidsfelt. Han hadde allerede på 1850 vært kontakt med Svend Grundtvig, og hadde samlet informasjon både om festskikker, sedvaner og folkediktning. Han var også blant de første som fattet interesse for barnefolkloren.
Når han nå får alvor tok fatt i folkloristikken var det Axel Olrik som ble hans fremste faglige kontakt. I 1904 grunnla de sammen det danske nasjonalarkivet Dansk Folkemindesamling.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.