From Wikipedia, the free encyclopedia
Bladlusløver (Hemerobiidae) er en familie av nettvinger. De er mindre enn gulløyer og større enn voksvinger og svampfluer. Det er 28 norske arter.
Bladlusløver | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Hemerobiidae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
bladlusløver | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Nettvinger | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 550, 28 i Norge 59 i Europa | ||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | finnes i hele landet, vanligst i sør | ||
Inndelt i | |||
|
Bladlusløver er ikke uvanlige. Flere arter regnes å være viktige nyttedyr da de lever av andre små dyr, som midd, bladlus og lignende.
Nokså små til middelsstore (forvingen 3–18 mm), gjerne brunlige nettvinger. Kroppen er gul til svart farget. Antennene er lange og trådformede, som alle nettvinger har de bitende munndeler. Vingene er brede og avrundete, med oppstående hår, forvingene vanligvis med brune flekker.
Bladlusløver har to par vinger som ofte er ganske like hverandre. Vingene er foldet som et tak (taklagt) over bakkroppen.
Larvene er avlange, bredest i midten, bakkroppen kjegleformet. Hodet har lange antenner, men kjevene (mandiblene) er kortere enn hos de fleste andre nettvingelarver. Beina er forholdsvis lange. Trass i at mange av disse insektene er temmelig vanlige, er larvene fortsatt ubeskrevne for mange av slektene.
Noen arter tiltrekkes lys, og flyr på utlampen mørke høst og vårkvelder.
Bladlusløver har fullstendig forvandling og må gjennom et puppestadium før de blir kjønnsmodne (imago).
To arter er på Norsk rødliste for arter (2006).
I Norge er det funnet 28 arter, ingen har norske navn. I Europa 59 arter.
Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.
Norsk entomologisk forening har utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg Nettvingene (se kilde).
Nomenklaturen innen bladlusløvene, følger Greve, 1987.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.