Helgelendingen (fram til 2014 Helgeland Arbeiderblad) er en norsk avis som utgis i Mosjøen i Nordland. 30. mai 2017 ble antall papirutgivelser redusert fra seks til fire i uken. I 2023 reduserte avisen antall papirutgaver i uken, tirsdag og torsdag. Mediehuset Helgelendingen AS er eid av Amedia, landets største mediekonsern for lokalaviser.
| Helgelendingen | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Type | Avis | ||
| Org.nummer | 957783465 | ||
| Format | Nettavis og papirutgave | ||
| Grunnlagt | 31. oktober 1929 | ||
| Eier(e) | Amedia[1] | ||
| Språk | Norsk | ||
| Politisk posisjon | Uavhengig | ||
| Nasjonalbiblioteket | Helgelendingen på Nasjonalbiblioteket | ||
5. mai 2017 lanserte Helgelendingen - og Rana Blad - en sjudagers digital avis, Nyhetsdøgnet, ifølge pressemelding fra Amedia.[2]
Dekningsområdet til avisa er Midt- og Sør-Helgeland. Avisa har tidligere hatt avdelingskontorer i Sandnessjøen (ble stengt ved nyttår i 2017) og Brønnøysund. Den 14. mai 2019 åpent avisa igjen et avdelingskontor i Sandnessjøen.[3] Avdelingen drifter nettavisen iSandnessjøen, med dekningsområde Sandnessjøen og Leirfjord.
Historie
Avisa kom ut første gang som Vefsna Arbeiderblad 31. oktober 1929.
Avisa kom ut to ganger ukentlig og kostet 3 kroner for ett år. 10. april 1931 ble avisa slått sammen med Helgeland Arbeiderblad, som siden august 1930 hadde kommet ut i Sandnessjøen. Allerede samme år flyttet avisa tilbake til Mosjøen, men navnet tok avisa med seg.
Da tyskerne okkuperte Norge I 1940 ble avisa stanset fordi daværende redaktør og disponent Torfinn Skogsaas ikke ville utgi ei NS-avis. Da ble avisas utstyr beslaglagt og i 1941 startet okkupantene sin egen avis; Helgeland Folkeblad. Etter krigen startet Skogsaas Mosjø-Pressen sammen med sin gamle konkurrent Nordlands Folkeblad. Men etter et par uker fikk Mosjøen igjen to konkurrerende aviser.
Nordlands Folkeblad gikk inn i 1955, og da ble Helgeland Arbeiderblad eneavis I Mosjøen. Avisa var privateid fram til 1952 da et lokalt andelslag fra arbeiderbevegelsen overtok driften. Offset-trykk ble innført i 1970, og i 1985 gjorde dataalderen sitt inntog. Midt på 1980-tallet brøt avisa med eierne og erklærte seg fri og uavhengig.
Før krigen hadde avisa lokaler i en bygning på dagens torg. Tyskerne etablerte seg i den såkalte Grøftremgården (Petter Bechs gate 6), og der fortsatte avisa til nybygget i Fearnleys gate 23 sto ferdig i 1963. I 2009 flyttet avisa til dagens lokaler i Vefsnvegen 7. Samtidig tok avisa i bruk nybygd trykkeri på samme adresse.
Redaktører
Enledere
- Halfdan Moe Jacobsen 1929-1934
- Torfinn Skogsås 1934-1957
Disponenter/direktører
- Torfinn Skogaas 1957-1974
- Olav Jensen 1974-1999
- Mona Kristine Rosvold 2000-2006
- Per B Brochmann 2006-2008
Redaktører
- Einar Jensen 1957-1980
- Eirik Moe 1980-1984
- Are Andersen 1984-2008
Enledere
- Geir-Arne Glad 2008-2013
- Petter Stocke-Nicolaisen 2013-2015
- Geir-Arne Glad 2015-2022
- Jonas Brække 2022-
Opplag
Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[4]
|
|
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
