svensk skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
Helena Augusta Nyblom, opprinnelige Helene Augusta Roed (født 7. desember1843 i København, død 9. oktober1926 i Stockholm) var en dansk-svensk forfatterinne. Hun er mest kjent for sine kunstventyr (konstsagor), en skrev også dramatikk, for det meste poengterte enaktere om hverdagslivet.[8]
Helene Nyblom var datter av Jørgen Roed og Emilie Amanda Kruse. Hennes far var maler og professor ved Kunstakademiet i København, moren var interessert av antikkens kunst og litteratur. I hjemmet ble det lagt vekt på intellektuell og estetisk kultur og familien hadde livlig omgang med kunstnere, musikere, embetsmenn og forfattere. Nyblom var musikalsk begavet og utdannet seg i pianospill.[9][10]
Hun giftet seg med Carl Rupert Nyblom i 1864 og paret bosatte seg i Uppsala. Deres hjem ble et viktig møtested for kunstnerisk orienterte personer fra hele Norden. Paret hadde en anstrengt økonomi, som innebar at de begge måtte skrive for å klare seg.[9][10] Hun var mor till Carl Göran Nyblom, Sven Nyblom, Ellen Lundberg-Nyblom, Knut Nyblom, Lennart Nyblom og Holger Nyblom, farmor til journalisten Teddy Nyblom og arkitekten Peder Nyblom.
Forfatterskap
Helena Nyblom debuterte med noveller publiserte i Ny illustrerad tidning, og senere utgitt i fire bind oversatt fra dansk av hennes make. Hun skrev også lyrikk og gav ut flere diktsamlinger. Sitt litterært gjennombrudd fikk hun med sine konstsagor. Hun skrev også en roman, noen pikebøker, og komedier.
Helena Nyblom var også kulturskribent og kritiker i blant andre Idun (avis), Ord och bild, Ny svensk tidskrift og Nordisk tidskrift.[11]
Konverterte til katolisismen
I 1895 konverterte Nyblom til katolisismen i Sta-Eugenia kyrka i Stockholm. Konverteringen fikk stor medieoppmerksomhet og hun måtte tåle meget kritikk både der og i vennekretsen for å ha «falt for Roma». Ektemaken, selv ikke katolikk, tok henne offentlig i forsvar og innen den katolske minoritet i Stockholm var man stolt over den berømte konvertitten. (Ettersom Nyblom konverterte i voksen, alder forble barna i Svenska kyrkan. Men en sønn konverterte senere i livet og gav opphav til en stor katolsk slekt.)
Helena Nyblom ligger begravet på Uppsala gamla kyrkogård.
Att bli människa: barn, sedlighet och kön i Amanda Kerfstedts, Helena Nybloms och Mathilda Mallings författarskap 1880-1910. Göteborg: Makadam. 2010. ISBN978-91-7061-087-5.
Natur och kultur i Helena Nybloms sagor. Lund: Litteraturvetenskapliga institutionen, univ. 1983.
Selma Lagerlöf, Helena Nyblom och Elisabet Dohna. Uppsala: Arne Eklund. 1957.
Helena Nyblom och den svenska konstsagan vid sekelskiftet: kap. "Konstsagans källor" och "Förhållandet folkdikt - konstsaga". Uppsala: Littvet. inst., Uppsala univ. 1988.
Sekelskiftets svenska konstsaga och sagodiktaren Helena Nyblom. Stockholm: Bonniers juniorförl. 1991. ISBN91-48-51971-5.