Havnebanen

Havnebanen var en 2,2 km lang forbindelse mellom Oslo V på Skøyen–Filipstadlinjen på datidens Drammenbanen og Oslo Ø. Strekningen gikk parallelt med Akershusstranda, rundt Akershus Festning, via Vippetangen.

Havnebanen
Havnebanen passerer Akershus festning. Foto: Anders Beer Wilse (1935)
Info
Type		Jernbane
System		1435 mm normalspor
Status		Nedlagt
Antall stasjoner		2
Drift
Åpnet		13. november 1907
Nedlagt		1983
Type trafikk		Godstrafikk
Teknisk
Lengde		2,2 / 3,7 km
Planoverganger		3
Havnebanen på Commons

Havnebanen
Detaljer er basert på kart fra 1936[1] og 1938[2].
km fra Bispevika moh. Skøyen-Filipstadlinjen, opprinnelig Drammenbanen 3,70 endepunkt fra 1935 Framnes Brandskjærutstikkeren Filipstad Filipstadkaia Tjuvholmen 2,20 endepunkt til 1935 Dokkveien Oslo V Akers mekaniske verksted Tingvallabryggen Honnørbrygga (ca. 100 m) Akershusstranda (ca. 35 m) Vippetangkaia Kongens gate Skippergata Utstikker III forbindelse til Korntrikken (1918–1967) 1,50 Vippetangen (1907) Utstikker II Utstikker I Revierbrygga Havnelageret Langkaia Tollbukaia Oslo Ø Akerselva 0,00 endepunkt til 1967 til Østfoldbanen Sørengkaia Sørenga mot Grønlikaia Loenga–Alnabrulinjen fra Alnabruterminalen Loenga endepunkt fra 1967 mot Bekkelaget terminal

Planleggingen av Havnebanen begynte etter at Oslo kommune overtok området rundt Akershus Festning fra den norske stat i 1897. Sprengings- og oppfølgningsarbeidene langs stranden ble påbegynt i 1898, og arbeide med asfaltering og skinnelegging startet i 1899^[3]. Strekningen ble tatt i bruk til Vippetangen 11. januar 1907, resten av banen ble åpnet for trafikk 13. november samme år, og var den eneste forbindelsen mellom det vestlige og det østlige jernbanenettet. Mens Drammenbanen var smalsporet gikk det treskinnespor mellom Vestbanen og Vippetangen frem til rundt 1920. I august 1935 ble Havnebanen forlenget til Filipstad, samlet lengde ble dermed 3,7 km.^[4]

Havnebanen var primært en godsbane, og den ble kun sporadisk brukt til persontransport. Godstoget over Rådhusplassen ble brukt i handlingen i to Olsenbanden-filmer. Godstogene ble i mange år fremført med damplok, senere diesellok av type Di 2. Toget gikk under navnet «maleren», på grunn av diesellokets larm.

Kipptogene over Havnebanen var et kjent innslag i bybildet, ettersom toget blokkerte biltrafikken idet det passerte Rådhusplassen. Togene kjørte i gangfart. Det gikk alltid en jernbanemann foran lokomotivet og varslet togets ankomst ved å ringe med en bjelle. Da jernbanetunnelen Oslotunnelen åpnet i 1980 var det ikke lenger behov for Havnebanen. Den ble nedlagt samme år, og det meste av sporet ble fjernet i 1983. Senere er deler av traséen forbi festningsmurene omgjort til park, hvor også minnesmerket for jødene som ble deportert under andre verdenskrig er plassert. I 2003 vedtok Oslo bystyre å erklære Havnebanen som verneverdig for å hindre at det som gjenstår av Havnebanens trasé og tunneler gjenfylles.

Tunnelene ved Akershus festning i 2006.

Akershus med havnebanen nedenfor, sett fra Oslo rådhus

Det uferdige Rådhuset i Oslo sett fra Havnebanetunellen i 1935.

Kart fra 1936 over Havnebanen og Oslos brygger

.

Referanser

1. «Kart over Oslo 1936». Oslo byarkiv. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 25. april 2024.
2. «Kart over Oslo 1938». Oslo byarkiv. Besøkt 25. april 2024.
3. Oslo byleksikon (3. utg utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 1987. ISBN 8257302287. OCLC 21301202.
4. Thor Bjerke - Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket. s. 60 - Godsbaner og forbindelsesspor i Oslo-området. ISBN 82-90286-28-7. [Nasjonalbiblioteket]

Eksterne lenker

• Havnebanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase
• Havnebanen på Jernbane.net
• Oslo kommune, Byarkivet - bilde: Utsprenging av havnebanen langs Akershus festning i 1890
• Bilde av tog med damplok på Havnebanen over Rådhusplassen, 1964
• Oslobyarkiv, "Og så kom toget". En liten film om havnebanen, 1979

Portal: Oslo