From Wikipedia, the free encyclopedia
Harry Aikines-Aryeetey (født 29. august 1988 i Carshalton i London) er en britisk friidrettsutøver som konkurrerer i sprint.
| Harry Aikines-Aryeetey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. aug. 1988[1] (36 år)Carshalton | ||
| Beskjeftigelse | Sprinter | ||
| Utdannet ved | Loughborough College | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia[2][3] | ||
| Sport | Friidrett | ||
| Høyde | 176 centimeter | ||
| Trener | Rana Reider | ||
| Klubb(er) | Sutton & District/Loughborough Students | ||
| Personlige rekorder, utendørs | |||
| Dato 31.1.04 13.7.13 3.7.11 |
Øvelse 60 m 100 m 200 m |
Tid 6,84 s 10,08 s 20,46 s Oppdatert 20.8.2014 |
|
| Personlige rekorder, innendørs | |||
| Dato 5.3.10 13.2.10 |
Øvelse 50 m 60 m |
Tid 5,71 s 6,55 s Oppdatert 20.8.2014 |
|
| Medaljeoversikt | |||
|---|---|---|---|
| Friidrett | |||
Konkurrerte for  Storbritannia | |||
| VM i friidrett | |||
| Bronse | Berlin 2009 | 4 x 100 meter | |
| EM i friidrett | |||
| Gull | München 2022 | 4 × 100 meter | |
| Gull | Berlin 2018 | 4 x 100 meter | |
| Gull | Zürich 2014 | 4 x 100 meter | |
| Bronse | Zürich 2014 | 100 meter | |
| World Relays | |||
| Bronse | Nassau 2014 | 4 x 100 meter | |
| Lag-EM i friidrett (Super League) | |||
| Gull | Braunschweig 2014 | 4 x 100 meter | |
| Gull | Gateshead 2013 | 4 x 100 meter | |
| Gull | Stockholm 2011 | 4 x 100 meter | |
| Europacupen i friidrett | |||
| Bronse | Málaga 2006 | 4 x 100 meter | |
| Junior-VM i friidrett | |||
| Gull | Beijing 2006 | 100 meter | |
| Bronse | Beijing 2006 | 4x100 meter | |
| Ungdoms-VM i friidrett | |||
| Gull | Marrakech 2005 | 100 meter | |
| Gull | Marrakech 2005 | 200 meter | |
Konkurrerte for  England | |||
| Samveldelekene | |||
| Gull | Birmingham 2022 | 4 x 100 meter | |
| Gull | Gold Coast 2018 | 4 x 100 meter | |
| Sølv | Glasgow 2014 | 4 x 100 meter | |
| Konkurrerte for Europa | |||
| Verdenscupen i friidrett | |||
| Sølv | Marrakech 2014 | 4 x 100 meter | |
Hans foreldre kommer opprinnelig fra Ghana.
Aikines-Aryeetey markerte seg i friidrett i 2003, da han satte europarekord for aldersklassen 14 år, med tiden 10,83 på 100 meter. Med denne tiden kom han på 3.-plass ved ESAA National Track & Field Championships. I 2004 vant han 60 meter ved det engelske AAA-mesterskapet innendørs, i klassen U17, og han kom på 2.-plass på 200 meter. Ved AAA-mesterskapet utendørs vant han både 100 og 200 meter. Han deltok også i sitt første internasjonale mesterskap i 2004; han kom på 2.-plass på 100 meter ved Samveldelekene for ungdom, bak australske Brandan Galic.
Han deltok i VM for ungdom i 2005, og vant gull på både 100 meter og 200 meter. Her løp han 100 meter på 10,35 i finalen, og 200 meter på 20,91. Dette året ble han kåret til BBC Young Sports Personality of the Year.
I 2006 kom han på 3.-plass på 60 meter ved AAA-mesterskapet innendørs. I U20-klassen vant han både 60 meter og 200 meter. Han ble juniorverdensmester på 100 meter i august, der han løp på 10,37 i finalen. Han deltok også på det britiske laget som fikk bronse på 4 x 100 meter stafett. Han deltok i noen løp i starten av 2007-sesongen, før en ryggskade gjorde at han avsluttet sesongen i februar. Han vant 60 meter innendørs ved South of England Athletic Association-mesterskapet (SEAA) i 2007, og han vant 60 meter ved det engelske åpne mesterskapet (U20) innendørs.
Etter 11 måneder rehabilitering[4] konkurrerte han igjen i begynnelsen av 2008, og han satte ny personlig rekord på 60 meter med tiden 6,59 sekunder ved Meeting Gaz de France i februar 2008. Han ble tatt ut på det britiske laget i 4 x 100 meter stafett foran sommer-OL 2008, men han deltok ikke i OL. Hans raskeste 100 meter i 2008-sesongen var 10,10 ved Rieti Grand Prix i Italia i september.
Under VM 2009 deltok han sammen med Simeon Williamson, Marlon Devonish og Tyrone Edgar i stafettlaget på 4 x 100 meter. Laget tok bronse med tiden 38,02, slått av Jamaica og Trinidad og Tobago. Han deltok på det britiske laget som kom på 10.-plass på 4 x 100 meter ved Lag-EM i friidrett 2009 (Super League). Ved U23-EM i friidrett tok han gull på 100 meter, med sesongbestenotering på 10,15. I september kom han på 5.-plass på 100 meter ved Shanghai Golden Grand Prix, med tiden 10,13.
Også 2010-sesongen hans ble amputert på grunn av skade. Han deltok ved VM i friidrett innendørs 2010 i mars, men måtte bryte løpet i semifinalen. Før skaden hadde han satt ny personlig rekord på 60 meter, med tiden 6,55 innendørs, da han kom på 2.-plass ved det britiske mesterskapet i friidrett, som også var uttakning til VM innendørs. Han kom også på 2.-plass ved Meeting Pas de Calais og 3.-plass ved Birmingham Games og Aviva International i Glasgow. Han begynte å konkurrere igjen i august 2010.
I 2011 kom han på 2.-plass på 60 meter ved det britiske innendørsmesterskapet. Med det ble han kvalifisert til EM i friidrett innendørs 2011, der han løp 60 meter på 6,94 med skade, og gikk ikke videre i mesterskapet. Han satte ny personlig rekord på 100 meter med 10,13 ved Atletica Genève EAP Meeting i mai, og på 200 meter ved stevnet Résisprint International i Sveits i juli, da han løp på 20,46 og kom på 2.-plass. Ved det britiske mesterskapet (Aviva World Trials & UK Championships) i juli kom han på 2.-plass på 100 meter. Han ble kvalifisert til VM i friidrett 2011, der han ble slått ut i semifinalen, med tiden 10,23. Han var også med på det britiske laget som vant gull på 4 x 100 meter stafett ved Lag-EM i friidrett (Super League) i Stockholm. Laget bestod av Christian Malcolm, Craig Pickering, James Ellington og Harry Aikines-Aryeetey, og de løp på 38,60, som var ny mesterskapsrekord.
Han vant 60 meter innendørs ved Birmingham Games i februar 2012, og han kom på 3.-plass på 60 meter ved det britiske innendørsmesterskapet. I juni deltok han ved EM i friidrett 2012, der han kvalifiserte seg til finalen på 100 meter. I finalen fikk han en liten skade i leggen, og løp han på 10,23, som holdt på 4.-plass.[5]
I forkant av det britiske mesterskapet og EM-uttaket i 2013 vant han 60 meter ved Tähtien Kisat-stevnet, med tiden 6,74. Han kom på 2.-plass ved det britiske mesterskapet, med tiden 6,69. James Dasaolu vant denne øvelsen, på tiden 6,58.[6] Han deltok ved Meeting National en salle de Val de Reuil i februar, der han kom på 4.-plass, og han kom på 7.-plass ved British Athletics Grand Prix i Birmingham. Han deltok på 60 meter ved EM i friidrett innendørs 2013 i mars. Han fikk sjette beste tid i både kvalifiseringen (6,65) og semifinalen (6,64), og endte til slutt på 7.-plass i finalen, med sesongbestenotering på 6,63 sekunder. Franske Jimmy Vicaut vant øvelsen, med tiden 6,48. I juni deltok han ved Lag-EM i friidrett (Super League), der han deltok på det britiske laget som vant 4x100 meter stafett.
Han deltok på både 100 meter og 4 x 100 meter stafett ved VM i friidrett 2013 i Moskva. Han løp på 10,16 i innledningsheatet, og gikk videre til semifinalen, men i semifinalen greide han bare 10,34, og gikk ikke videre til finalen. På stafetten kvalifiserte det britiske laget seg til finalen, og løp inn til 3.-plass, men ble diskvalifisert etter løpet på grunn av feil i vekslingen mellom Harry Aikines-Aryeetey og James Ellington.[7] Hans raskeste 100 meter denne sesongen var 10,08 ved Sainsbury's British Championships i juli, med 1,9 m/s medvind.
Aikines-Aryeetey kom på 2.-plass på 60 meter ved Botnia Games i Finland i februar 2014, og vant 60 meter ved Birmingham Games. I slutten av måneden kom han på 6.-plass ved Prague Indoor i Praha. IAAF arrangerte i mai 2014 for første gang IAAF World Relays, der Aikines-Aryeetey deltok på det britiske stafettlaget på 4 x 100 meter stafett. Britene løp inn på tiden 38,19, og kom på 3.-plass i denne øvelsen. Han løp 100 meter på 10,08 ved FBK Games i Hengelo i juni, der han kom på 5.-plass. Det britiske mesterskapet i friidrett i juni var også uttakning til EM i friidrett 2014. Han kom på 2.-plass i det britiske mesterskapet, med tiden 10,14, kun slått av Dwain Chambers.[8], og ble med det tatt ut til EM. Han deltok ved Samveldelekene 2014 i slutten av juli, der England kom på 2.-plass på 4 x 100 meter stafett, bak Jamaica. Han deltok også på 100 meter, men ble slått ut i semifinalen, der han løp på 10,25 og kom på 4.-plass i sin semifinale. Ved EM i friidrett vant han sin første internasjonale medalje individuelt, da han løp inn til bronsemedalje på 100 meter, bak James Dasaolu og Christophe Lemaitre. Han deltok i tillegg på 4 x 100 meter stafett, der Storbritannia vant finalen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
