Hardt vann

Hardt vann skyldes hovedsakelig høy konsentrasjon av kalsium (Ca) og magnesium (Mg). I Norge har man lite hardt vann, men det forekommer i enkelte grunnvannskilder. I Nordland, Troms og Finnmark og i en del av østlandsområdet finnes kalkrik berggrunn, og grunnvannet i slike områder kan være hardt og alkalisk. Kalking av sure vassdrag, utløsning av kalk fra sementbaserte vannledninger eller bruk av kalk i vannbehandlingen kan også gi et visst bidrag, men problemer oppstår normalt bare der man bruker grunnvann fra kalkholdig berggrunn. Nordmenn opplever ofte vannet som «hardt» ved lavere konsentrasjoner enn folk sørover i Europa, der det brukes atskillig mer grunnvann.^[1] Norske vannverk oppgir hardhet i tyske hardhetsgrader^[2] (°dH) eller milligram kalsium per liter (mg Ca/l).

Vannkran: Her er hardheten på springvann synlig. kjelstein er avleiret på venstre kant

Forskjell på bløtt og hardt vann

I hardt vann er det mye kalsium og magnesium som gir et gråhvitt belegg på glass, kjeler, i kaffetraktere, vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Belegget kalles kjelstein og består av kalsiumkarbonat (CaCO₃). Slike avleiringer kan føre til energitap og skade på elektriske varmeelementer. Ved vasking vil man dessuten oppleve at såpe skummer dårlig og man vil normalt forsøke å kompensere med å bruke mer såpe.^[3] I bløtt vann er det mindre kalsium og magnesium. Såpe og rengjøringsmidler skummer bedre og blir også mer effektivt.

Grenseverdier

Kalsium

I drikkevannsforskriften^[4] er det ikke satt krav til innholdet av kalsium, da det ikke er registrert negative helseeffekter av kalsium i drikkevannet. Epidemiologiske undersøkelser fra flere land indikerer tvert i mot en positiv sammenheng mellom vannets hardhetsgrad og dødeligheten av hjerte- og karsykdommer. Undersøkelser kan tyde på at i områder med hardt vann er befolkningen mindre utsatt for slike sykdommer enn i områder med bløtt vann. Man har ikke kjennskap til hvilke stoffer som i realiteten virker inn. Kalsium har videre positiv effekt da kalsiumholdig vann er mindre korrosivt, og mange vannverk tilsetter kalk til drikkevannet for bl.a. å redusere korrosjon på ledningsnettet.^[5] Bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l^[6] og problemene øker ettersom hardheten øker. Høy hardhet forårsaker redusert vaskeeffekt på grunn av utfelling av uløselig kalksåpe. Videre kan det ved oppvarming av vannet skje utfelling av kjelstein (kalsiumkarbonat, CaCO3). Dette vil igjen kunne forårsake skade på elektriske varmeelementer. Problemer med manglende såpeskumming vil oppstå ved lavere hardhet i Norge enn i en rekke andre europeiske land. Det skyldes at kalsium i Norge er «bundet til» karbonat, mens i de andre landene er kalsium hovedsakelig «bundet til» klorid og sulfat.^[7] Et optimalt innhold av kalsium vil normalt ligge mellom 15-25 mg Ca/l. I dette området vil ikke de bruksmessige problemene være vesentlige, samtidig som andre hensyn, som å begrense korrosjonsproblemer blir ivaretatt ^[8]

Magnesium

I drikkevannsforskriften^[9] er det heller ikke satt krav til innholdet av magnesium i drikkevann, da magnesiuminnholdet i norsk drikkevann sjelden når over 10 mg/l og ikke er forbundet med negative helsemessige problemer.^[10] Når Vannverkene oppgir milligram kalsium per liter (mg Ca/l) er milligram magnesium per liter (mg Mg/l) inkludert i verdien^[11]

Enheter og omregningsfaktorer

Vannverkene oppgir tyske hardhetsgrader, milligram kalsium^[11] per liter (mg Ca/l) eller om vannet er «bløtt», «middels hardt» etc.

Sammenhengen mellom hardhetsklasser, innhold av kalsium^[11][1] (mg Ca/l) og tyske hardhetsgrader (°dH)^[12]

Hardhetsklasse	milligram kalsium per liter mg Ca/l	Tyske hardhetsgrader °dH
Meget bløtt vann	0 - 15	0 - 2,1
Bløtt vann	15 - 35	2,1 - 4,9
Middels hardt vann	35 - 70	4,9 - 9,8
Hardt vann	70-150	9,8 - 21
Meget hardt vann	> 150	> 21

Vær oppmerksom på at bruksmessige problemer blir særlig merkbare når kalsiuminnholdet overstiger 25 mg Ca/l.^[7] Det er innenfor definisjonen av bløtt vann. Tyske hardhetsgrader, °dH som er forkortelse for grad deutscher Härte. Enkelte ganger forkortet til bare °d eller internasjonalt dGH (Degrees of General Hardness). Engelske hardhetsgrader er forkortet til °e eller °eH og franske til TH eller °f.

Omregningstabell for hardhetsgradenheter^[13]

		°dH	°e	°f	ppm	mmol/l	mg Ca/l
Tyske hardhetsgrader	1 °dH =	1	1,253	1,78	17,8	0,1783	0,14
Engelske hardhetsgrader	1 °e =	0,798	1	1,43	14,3	0,142	0,1117
Franske hardhetsgrader	1 °f =	0,560	0,702	1	10	0,1	0,0784
USA ppm CaCO3	1 ppm =	0,056	0,07	0,1	1	0,01	0,0078
mmol/l Jordalkalie-ioner	1 mmol/l =	5,6	7,02	10,00	100,0	1	0,784
«Norske» hardhetsgrader[14]	1 mg Ca/l=	7,14	8,95	12,71	127,14	1,27	1

SI-systemet måler milli mol per liter (mmol/l) jordalkalie-ioner. Denne enheten blir nå brukt av flere internasjonalt og vil trolig på sikt erstatte alle de andre enhetene.

Hardt vann i andre land

Verdier for andre land er tatt fra Wikipedia. Engelsk kan representere flere land. Oppvaskmaskin viser inndelingen for en tilfeldig valgt maskin. Se din egen bruksanvisning. Vaskemaskiner følger den nye tyske inndelingen fra 2007. Tiltaksgrenser: Det grønne området viser optimal hardhet. Her er det positive effekter for folkehelsen samtidig med at det er ingen negative effekter på elektrisk- og vannbehandlingsutstyr.

Oppvaskmaskin

Vann med hardhet mindre enn 4 °dH (28,6 mg Ca/l)

Kalkbindere benyttes for å forhindre at visse mineraler som finnes i hardt vann skal forstyrre vaskeeffekten. To vanlige kalkbindere er fosfat og zeolitt. Bruker du for mye blir skitt og kalk igjen og kan skade vaskemaskinen, det vil også skumme mye og det blir vanskeligere for maskinen å skylle vasken skikkelig. De fleste i Norge har meget bløtt vann. Dette øker effekten av vaskemidlet. Produsentene av vaskemidler oppgir gjerne middelverdier på pakkene. Prøv med det halve av anbefalingen på pakken ved normalvask. Når du har funnet riktig dosering kan du øke noe ved meget skitten vask. Vær nøye med å dosere riktig. Hvis du har feil dosering blir vasken ikke ren.^[15][16] På et vaskemiddel^[17] står det: Anbefalt dosering for bløtt vann er 16 ml. Fra tabellen er bløtt vann mellom 2,1 og 4,9 °dH, middelverdien er 3,5 °dH. Hvis ditt vannverk leverer vann med hardhet opp til 1,7 °dH kan dosering halveres til 8 ml. Prøv deg fram til du finner riktig dosering!

Vann med hardhet mer enn 4 °dH (28,6 mg Ca/l)

Det hjelper ikke å øke mengde med rengjøringsmiddel. Oppvaskvannet må først få lavere hardhet. Dette gjøres ved å tilsette regenereringssalt i kalkfilteret. Dette står det i en tilfeldig valgt bruksanvisning: For å oppnå gode oppvaskresultater, trenger oppvaskmaskinen bløtt (kalkfattig) vann. Hvis vannet er hardt setter det seg et hvitt belegg på serviset og veggene i oppvaskmaskinen. Vann med en hardhet fra 4 °d må derfor avkalkes. Det skjer automatisk i det innebygde kalkfilteret.

• Kalkfilteret trenger regenereringssalt. Fyll også på salt ved bruk av kombinasjonsoppvaskmidler, for å oppnå best mulig oppvaskresultat.
• Oppvaskmaskinen må programmeres nøyaktig til vannets hardhet.
• Det lokale vannverket gir opplysning om nøyaktig hardhetsgrad for vannet.

Hvis vannets hardhet varierer (f.eks. 8 – 16 °d), programmer alltid den høyeste verdien (i dette eksempelet 16 °d).
Det er jernvare- og hvitevarebutikker som selger regenereringssalt. Hvis din maskin ikke har kalkfilter må du tilsette disse midlene separat.

Vaskemaskin

De samme prinsippene gjelder for vaskemaskiner. Det er litt annen kjemi å vaske tøy enn kopper og kar, derfor er hardhetsområdene forskjellige:

Hardhetsområde	°dH	Merknader
I	0-8,4
II	8,4-14	Bruk avkalkingsmiddel
III	Mer enn 14

I hardhetsområde II og III må du tilsette et avkalkingsmiddel, for å gjøre vaskemiddelet mer effektivt. Riktig dosering står på pakken. Tilsett først vaskemiddel, deretter avkalkingsmiddel. Da kan vaskemiddelet doseres som for hardhetsområde I. For lite vaskemiddel medfører:

• Tøyet blir ikke rent og blir med tiden grått og hardt.
• Fettlus på tøyet.
• Kalkavleiringer på varmeelementene.

For mye vaskemiddel medfører:

• Det dannes for mye skum, og dermed oppnås dårlig vaskemekanikk og dårlig vaske-, skylle- og sentrifugeringsresultat.

Vaskemidler som er kjøpt i land med høy vannhardhet kan inneholde mange hardhetsdempende midler som vi ikke har bruk for i Norge.

Generelle råd ved kalkbelegg

Hyppigere rens av vannkokere, oppvaskmaskiner etc. kan anbefales. Blanke glass: Bruk skyllemiddel i oppvaskmaskin (gjelder ikke servering av skummende øl). Oppvasksalt til oppvaskmaskiner kjøpes i elektriske forretninger og jernvarebutikker. Dette oppvasksaltet inneholder jod som løser opp kalkbelegg effektivt og rengjør maskinen og systemet. Bruk to spiseskjeer oppvasksalt i vaskepulverbeholderen kun en gang i måneden. Dette gjelder nye og eldre modeller. For at kalkbelegg i maskiner skal forsvinne, kan man benytte seg av litt lavere vanntemperatur, eller kjøre maskiner med tabletter som løser opp kalk en gang i blant. Kalkbelegg i kjeler og gryter kan fjernes ved å tilsette eddiksyre eller sitronsyre som løser opp kalken. Skyll deretter med vann og tørk for at flekkene skal forsvinne.^[18]

Akvarium

Akvarielitteraturen inneholder et virvar av forkortelser og forklaringer.

°dH	Tyske hardhetsgrader (grad deutscher Härte)
DH dH	Degree of Hardness
GH gH	German Hardness General Hardness
TH tH	Total Hardness

Disse betegnelsene er identiske. (Akvaristene bruker også Carbonate hardness (KH), særlig i forbindelse med saltvannsakvarier, men det er også en faktor for plantevekst i ferskvann). For bløtt vann medfører noen problemer for akvarieeiere. Kalsiumkarbonat i hardt vann virker som en naturlig buffer og forhindrer at pH-verdien svinger dramatisk. Ustabil pH-verdi kan føre til skade på det liv som er i akvariet. 1/2 teskje med kalsiumkarbonat (CaCO₃) per 100 liter vann vil øke vannhardheten med 1-2 °dH.^[19][20]I et vanlig selskaps-akvarium passer det med en hardhet på ca. 5 °dH - en verdi som de fleste fisker og planter kan trives med.^[21] Søramerikanske fisk krever vanligvis bløtere vann, mens de fleste vestafrikanske og enkelte asiatiske fisk krever relativt hardt vann.

Hardhet på vann i Norge

Vannverk	mg Ca/l	°dH	Merknader
Aremark		4,0-4,5
Arendal kommune		2	Svært bløtt
Asker og bærum		1-5	Bløtt
Bergen kommune			Alt vann i Bergen er bløtt (< 4 °dH)
Bjugn kommune	10	1,4
Bodø kommune	15-25	2,5	Bodø kommune.[22]
Bærum Vann AS	20	1-3	Bløtt
Gjerdrum kommune	0-15	0,5
Gjøvik kommune, Biri		1
Gjøvik kommune, Gjøvik		2
Gjøvik kommune, Hasli		1
Gjøvik kommune, Snertingdal		1
Kristiansand kommune, Rossevann	16		«Alt drikkevann i Kristiansand er bløtt og har hardhetsgrad under 4dH°.»[23]
Kristiansund vannverk		ca. 2,6	«I Kristiansund har vi bløtt / mykt vann. Årlig gjennomsnitt er omtrentlig 2,6 ºdH»[24]
Langevatn Vannbehandlingsanlegg		2,8	IVAR - Rogaland - kommunene Finnøy, Time, Hå, Klepp, Sandnes, Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy og Kvitsøy.[25]
Larvik kommune		2
Lillehammer kommune	20	3,1-3,6	Grunnvann[26]
Nedre Romerike vannverk		1,8	Kommunene: Lillestrøm, Nittedal, Lørenskog og Rælingen.[27]
Oslo Oset	17-21	2,4-3,0	Maridalsvannet (2014)[28]
Oslo Skullerud	19-23	2,7-3,2	Elvåga (2014)[28]
Sollihøgda vannverk	38	5	Hardt 5 38 mg/L
Store Langsjø vannverk	24-26	3,5	Aurskog-Høland kommune.[29]
Syltomtjern vannverk	26-32,5	3,6-4,6[30]	Aurskog-Høland kommune.[31]
Tromsø by		1,5	Tall fra 2012. Alt kommunalt vann i Tromsø bløtt, med unntak av for Vengsøya].
Trondheim kommune	20	3	Bløtt vann, Jonsvatnet (2012)[32]
Østre Toten kommune		1	Vann fra Østre Toten vannverk har en hardhet på ca. 1 o dH[33]

Verdier er hentet fra kommunens hjemmesider 2010. Det er ganske sparsomt med informasjon. Ring og spør, da legger de kanskje ut mer informasjon. Vær oppmerksom på at enkelte vannverk tilsetter kalk i perioder. Det gjør vannet hardere.

Eksempel på utregning

Tyske hardhetsgrader er definert:^[34]

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {Ca~{\frac {mg}{l}}}{7,13}}+{\frac {Mg~{\frac {mg}{l}}}{4,33}}=}$ 

Summen av grunnstoffene kalsium (Ca) og magnesium (Mg) dividert med forskjellige konstanter. Alle grunnstoffene måles i milligram per liter (mg/l)

Verdier fra Røysjø drikkevannskilde:^[35][36]

Kalsium mg/l	Magnesium mg/l
14	0,35

Verdiene ovenfor settes inn i formelen:

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {14~{\frac {mg}{l}}}{7,13}}+{\frac {0,35~{\frac {mg}{l}}}{4,33}}=1,9635+0,0808=2,0443~^{o}dH=2,0~^{o}dH}$

Svaret blir 2,0 °dH (tyske hardhetsgrader).

Norske vannverk oppgir ofte vannhardhet i milligram kalsium per liter (mg Ca/l) da er også magnesium (Mg) medregnet. Omregningsfaktor er: 1 °dH = 7,14^[37] mg Ca/l.^[11] Summen av kalsium og magnesium er: 14 + 0,35 = 14,35 mg/l.

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {Ca~{\frac {mg}{l}}}{7,14}}=}$ 

${\displaystyle ^{o}dH={\frac {14,35~{\frac {mg}{l}}}{7,14}}=2,0098~^{o}dH=2,0~^{o}dH}$

Omregning til de andre betegnelsene:

Eksempel omregning av 2,0 °dH

°dH	°e	°f	ppm	mmol/l
2,0	2,5	3,6	35,6	0,4

Se også

• Alkalitet
• Salinitet

Referanser

1. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten, under Hva er hardt vann?
2. Det er det samme som enkelte norske bruksanvisninger kaller karbonathårdhet
3.  Norsk Vann, se under drikkevann
4. Lovdata. «Drikkevannsforskriften» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.
5. Vannforsyningens ABC, pkt D.6.1 side 179; se også kap D.5 om alkalisering, karbonatisering og hardhetsøkning
6. Folkehelseinstituttet. «Drikkevannforsyning i spredt bebyggelse, se under hardhet; 25 mg Ca/l = 3,5 °dH og er i Norge definert som bløtt vann.» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.^{[død lenke]}
7. Vannforsyningens ABC, kapittel B - Vannkvalitet, side 149
8. Porsgrunn kommune. «Hardhet på vannet». Besøkt 5. april 2010.^{[død lenke]}
9. Lovdata. «Drikkevannsforskriften» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.
10. Vannforsyningens ABC, pkt D.6.1 side 180
11. Vannforsyningens ABC, kapittel D - I milligram kalsium per liter er også magnesium (Mg) medregnet (kapittel D.6.1 side 180)
12. Vannforsyningens ABC, kapittel D - tabell D.6.1 side 180
13. Krause, tabell side 35
14. Inneholder også konsentrasjon av magnesium i mg Mg/l
15. GVRD. «Wash Smart, Water Facts» (PDF) (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 31. mai 2011. Besøkt 5. april 2010.
16. KappAhl. «Vask riktig» (PDF) (på norsk). Besøkt 5. april 2010.
17. Sun maskinoppvaskpulverpulver
18. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten. «Vannkvalitet» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.^{[død lenke]}
19. «Practical freshwater hardness» (på engelsk). Besøkt 5. april 2010.
20. «Water chemistry» (på engelsk). Besøkt 5. april 2010.
21. Aquarium World. «GH Totalhardhet» (på norsk). Arkivert fra originalen 29. mars 2010. Besøkt 5. april 2010.
22. ^{[død lenke]}
23. Vannkvalitet for Rossevann vannverk og Tronstadvann vannverk Arkivert 4. juli 2014 hos Wayback Machine.. Besøkt 23. desember 2012
24. «Drikkevannkvalitet - Hovedportal». www.kristiansund.kommune.no. Arkivert fra originalen 26. mai 2021. Besøkt 26. mai 2021.
25. Besøkt 10. februar 2020
26. http://www.lillehammer.kommune.no/getfile.php/1713763.1850.dpubqvsysr/Fakta+om+Lillehammervannet.pdf%5Bdød+lenke%5D
27. Nedre Romerike vannverk opplyser at gjennomsnittsverdien for 2011 er 1,8 °dH Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
28. «Drikkevannkvalitet Oslo». Besøkt 14. mai 2015.
29. Store Langsjø vannverk Arkivert 15. august 2012 hos Wayback Machine.
30. Oppgitt på vannverksidene: «Analyser viser at hardheten på vannet ligger på mellom 5,0-5,5 dHº, og kalsiuminnholdet ligger på 26-32,5 mg Ca/l.» Hvis 26-32,5 mg Ca/l er riktig blir det: 3,6 - 4,6 °dH.
31. Syltomtjern vannverk Arkivert 15. august 2012 hos Wayback Machine.
32. Drikkevannskvalitet - Trondheim kommune Besøkt 12. juni 2013, (analysene utført i 2012)
33. «Vannets hardhet - Østre Toten kommune». www.ostre-toten.kommune.no (på norsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2017. Besøkt 19. mars 2017.
34. Glitrevannverket, under tyske hardhetsgrader; i Norge er forekomst av Strontium og Radium svært liten og kan fjernes fra formelen
35. Røysjø leverer vann til Austad, Fjell, Åskollen, Skoger og deler av Sande kommune.
36. Glitrevannverket, under Røysjø
37. I tabellen for Enheter og omregningsfaktorer har Folkehelseinstituttet brukt faktoren 7,14285714285714 som er lik brøken ⁵⁰⁄7

Kilder

• Krause, Hanns-J. (1993). Handbuch Aquarienwasser (på tysk). Kollnburg: bede-Verlag. ISBN 3-927997-00-5.
• Kölle, Walter (2003). Wasseranalysen – richtig beurteilt (på tysk) (2. Auflage utg.). Weinheim: Wiley-VCH Verlag. ISBN 3-527-30661-7.
• Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. «Spørsmål og svar om drikkevann» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.
• Norsk Vann. «Hva er hardt vann?» (på norsk). Besøkt 5. april 2010.^{[død lenke]}
• Glitrevannverket. «Hardheten på vann fra Røysjø» (PDF) (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2015. Besøkt 5. april 2010.
• Folkehelseinstituttet. «Vannforsyningens ABC, kapittel B - Vannkvalitet» (PDF) (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 24. august 2015. Besøkt 5. april 2010.
• Folkehelseinstituttet. «Vannforsyningens ABC, kapittel D - Vannbehandling» (PDF) (på norsk). Arkivert fra originalen (PDF) 2. november 2013. Besøkt 5. april 2010.
• Tromsø kommune. «Tromsø kommune FAQ vann og avløp» (på norsk). Arkivert fra originalen 9. august 2014.