From Wikipedia, the free encyclopedia
Hardanger len også Hardanger og Halsnøy (kloster)len var en administrativ enhet (len) i Norge fra middelalderen inntil den siste lensherre døde i 1686.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Hardanger len stod i særstilling innen Bergenhus hovedlen ettersom Hardanger sysle, senere Hardanger fogderi ble slått sammen med Halsnøy kloster og forlent til i all hovedsak danske adelsmenn som vanligvis satt i Danmark. Lenet ble bestyrt av en lokal fogd eller sysselmann, mens lensherren selv sjelden eller aldri satte sin fot i lenet. På Halsnøy klostergods var det store og gode hus, hvor lensherrene bodde dersom de styrte lenet selv, eller fogden om lensstyringen var forpaktet til ham.
Etter å ha vært et ordinært len i senmiddelalderen, ble Hardanger len fra 1450 et bispelen. I forbindelse med kåringen av Christian I som konge over Norge på riksmøtet i Bergen i 1450 skjenket kongen lenet til Bergens biskop mot at det til «evig tid» skulle holdes en årlig messe i Kristkirken til ære for St. Olav og med forbønn for kongen. Dette vedvarte i 85 år, til reformasjonen som også gjorde slutt på sjelemessene.
I 1525 betaler Vincens Lunge inn skatten av bispelenet Hardanger, så på dette tidspunkt er lenet i ferd med å bli et ordinært len. Fra 1539 er igjen Hardanger og Halsnøy klostergods igjen samlet under felles lensherre, Jens Splid som er gift med enken etter Vincens Lunge. Lenene i Norge ble avskaffet etter innføringen av eneveldet i 1660, men også etter denne tid ble det innvilget nye forleninger. Således fikk arvingene etter Christopher Urnes død i 1663 beholde lenet til 1. mai 1664, videre fikk Frederik von Ahlefeldt lenet fra 1. mai 1664 til sin død i 1686. Lenet inndras og blir en del av Bergenhus amt.
Bergensbiskoper:
Verdslige lensherrer:
Hardanger fogderi var i skattematrikkelen 1647 inndelt i følgende skipreider:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.