Harastølen
tidligere institusjon i Luster From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Remove ads
Harastølen, eller Luster sanatorium, er en tidligere institusjon i Luster i Sogn og Fjordane som ble brukt til tuberkulosehjem (sanatorium), psykiatrisk sykehus og asylmottak.
Remove ads
Sanatorium og sykehus
I 1896 vedtok styret for St. Jørgens Hospital i Bergen å bygge et sykehus for «fattige tæringssyke i Bergens stift». Harastølen ble åpnet den 2. november 1902, under navnet «Lyster Sanatorium».[1] Bygningskostnadene var på 777 000 kroner, som var en betydelig sum på den tiden. Ved åpningen hadde sanatoriet 96 sengeplasser. I 1924 ble kapasiteten utvidet til 120 senger, i 1950 til 150. Bygningen er på omkring 5000 m2[2] Bygningen var tegnet av Adolph Fischer.
Det er plassert i fjellsiden, 500 meter over havet, over Luster. En årsak til plasseringen var det gunstige klimaet inne i Lustrafjorden. I tillegg var man tidlig klar over viktigheten av vannkraft og sanatoriet hadde eget vannkraftverk.[3] Luster sanatorium hadde en av de aller første private vannturbinene i Norge.
Fra dampskipskaien i Luster førte en elektrisk taubane opp til sanatoriet. En sju kilometers vei med tretten hårnålssvinger fører også opp til Harastølen. Taubanen var i drift fram til starten av 1990-tallet. På grunn av beliggenheten og smittefaren var det et eget samfunn på Harastølen, og institusjonen var selvforsynt med elektrisitet produsert av en vannturbin. Etter hvert kom overlegebolig, søsterbolig for de ansatte, to familieboliger for fyrbøter og gartner, kapell med likhus, poståpneri, vaskeri, ishus og stall. Jacob Kjøde og andre rikfolk fra Bergen donerte i 1937 et eget filmfremvisningsapparat til institusjonen, og det var kinokveld én gang i uken. Biblioteket hadde 17 000 titler. Institusjonen hadde også eget grisefjøs, og da kostholdet skulle gjøre at pasientene gikk opp i vekt, sørget man for at grisene hadde et ekstra lag med spekk.[4] Bygget hadde vannklosett og rommene vask.[5] De ansatte med familie bodde på Harastølen. Til sammen var 15.000 pasienter innlagt på Harastølen.[3]
Like etter andre verdenskrig kom medikamentet streptomycin, som praktisk talt utraderte tuberkulosen, og grunnlaget for driften forsvant. Bygningen ble i 1958 tatt i bruk som psykiatrisk sykehus. Fra 1991 sto Harastølen igjen tomt,[3] da tidligere bygninger fra kraftutbygging sto tomme i Gaupne, og disse ble nye lokaler for det psykiatriske sykehuset.
Remove ads
Asylmottak
Fra 1992[3] var Harastølen asylmottak for flyktninger fra borgerkrigen i Jugoslavia. Noen av de innlosjerte flyktningene forlot stedet i protest. Mottaket ble avviklet i 1994.[3] Siden asylmottaket ble avviklet har det ikke vært aktivitet i bygningen.[6] Bygget har forfalt og blitt utsatt for hærverk.[3]
Nyere tid
Fra 1999 eies Harastølen av bedriften Tinfos.[7] I 2014 ble deler av den norske skrekkfilmen Villmark 2 spilt inn på Harastølen.[8]
Det var planer (per 2015) om å rive bygget.[2] Høsten 2017 rapporterte media at interessenter ønsket å kjøpe anlegget for å utvikle det som reiselivsbedrift.[9]
Se også
- Vensmoen Sanatorium
- Glittre sanatorium
- Landeskogen tuberkulosesanatorium
- Ringvoll Sanatorium
- Betanien søsterhjem i Bergen som hadde ansvar for sykepleierne ved Luster sanatorium i perioden 1926–1948.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads