tysk komponist From Wikipedia, the free encyclopedia
Hans Werner Henze (født 1. juli 1926 i Gütersloh i Westfalen, død 27. oktober 2012 i Dresden) var en tysk komponist, best kjent for sin «vedvarende kultivering av teatermusikk gjennom hele sitt liv».[14] Han behersket et bredt spekter av uttrykk, og har hentet inspirasjon fra serialisme, atonal musikk, Igor Stravinskij, italiensk musikk, arabisk musikk og jazz, i tillegg til de tradisjonelle retningene innenfor tysk komposisjon.
| Hans Werner Henze | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hans Werner Henze 1. juli 1926[1][2][3][4]  Gütersloh[5][4][6] | ||
| Død | 27. okt. 2012[1][2][7][8] (86 år) Dresden[9] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, jazzmusiker, universitetslærer, dirigent, filmmusikkomponist, musikkpedagog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Lazio | ||
| Medlem av | Akademie der Künste der DDR Akademie der Künste Berlin Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg (1983)[10] Musikpreis der Stadt Duisburg (1995) Praemium Imperiale (2000)[11] Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1998) Ridder av Æreslegionen Berliner Kunstpreis (1958) Ernst von Siemens' musikkpris (1990)[12] Hans von Bülow-medaljen (1997) Æresdoktor ved Royal College of Music (2010)[13] Deutscher Tanzpreis Royal Philharmonic Society Music Awards | ||
Hans Werner Henze vokste opp i Hitlertidens Tyskland som han kom til å betrakte som et kulturelt fengsel. I 1944 ble han innkalt til hæren, men vedte etter kort tid tilbake til sine musikkstudier som britisk krigsfange.
Han var elev til blant andre Wolfgang Fortner, og fremtrådte i 1946 på sommerkursene i Darmstadt og skrev en forbløffende mengde verker i mange stilarter. Han tilhørte den første etterkrigsgenerasjonen av tyske komponister. Etter studier for Fortner og René Leibowitz virket Henze 1948-49 som musikalsk ledere for Heinz Hilperts Deutsche Theater i Konstanz.
Etter å ha avsluttet sin virksamhet som kunstnersk leder for baletten ved Staatstheater i Wiesbaden (1950-53), bestemte han seg for i fortsettelsen å bo i Italia. Han var skuffet over to forhold i hjemlandet – over det politisk restaurative klima i Vest-Tyskland, og av deler av den kritikk som inder innflytelse av Darmstadskolen krevde en konsekvens seriell musikk (noe Henze betraktet som en insnevrelse av kreativiteten). Først dro han til Forio på Ischia, der han dyrket en ivrig kontakt med den intellektuellekolonien som bodde der (bl. a. Wystan Hugh Auden, Golo Mann og William Walton). Fra 1956 bodde han i Napoli, senere i Roma og Castel Gandolfo, til han til slutt fant et varig tilhold i Marino i Albanerfjellene i regionen Lazio. Han reiste også mye, særlig til Storbritannia og Tyskland, i forbindelse med sitt kunstneriske arbeid. Som overbevist marxist og medlem av det italienske kommunistpartiet komponerte han verk som hyllet Hồ Chí Minh og Che Guevara. Ernst Schnabel, librettisten til Henzes rekviem for Che Guevara, Das Floß der Medusa (Medusas tømmerflåte), var blant de mange som ble arrestert ved premieren i Hamburg i kjølvannet av opptøyene som fulgte etter at et rødt flagg var blitt plassert på scenen. Henze tilbrakte senere ett år med musikkundervisning på Cuba, men mistet senere troen på Fidel Castro.
Han virket innenfor tolvtonemusikken, men på et stilistisk grunnlag som hadde mest til felles med Alban Bergs valg av tematikk og tonalitet. Han står også i gjeld til Igor Stravinskij, og deltok i musikkseminarene i Darmstadt rundt 1950, i konkurranse med Karlheinz Stockhausen.
Henze har fortsatt å komponere også etter at han passerte 80.[15]
Han har skrevet operaer, symfonier, balletter, kammermusikk og instrumentalverker. I 2007 hadde hans seneste opera, Phaedra, urpremiere i Berlin. En lang rekke av hans verker er utgitt på CD.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
