Hans Larsson (født 18. februar 1862 i Östra Klagstorp, død 16. februar 1944 i Lund) var en svensk filosof.
| Hans Larsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. feb. 1862[1][2] Östra Klagstorps församling[2] | ||
| Død | 16. feb. 1944[1][2] (81 år) Lunds domkyrkoförsamling[2] Lund[3] | ||
| Beskjeftigelse | Essayist, filosof, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund | ||
| Medlem av | Svenska Akademien[4][5] | ||
| Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1920) | ||
| Arbeidssted | Lunds universitet | ||
| Fagfelt | Filosofi,[6] litteratur[6] | ||
Liv
Han var sønn av en bonde og fetter av forfatteren Ola Hansson. Etter å ha studert ved Lunds universitet ble han fil.dr. i 1893, og ble deretter ansatt som dosent i teoretisk filosofi ved universitetet. I 1901 ble han professor.
Larsson hadde vidtspennende interesser og skrev to romaner: Hemmabyarna og Idéerna i Stabberup. Flere av de filosofiske arbeidene hans handlet om litterære spørsmål, slik som Inuition (1892) og Poesins logik (1899). De viktigste bøkene hans er ellers Platon och vår tid (1913) og Spinoza (1931).
Politisk inntok Larsson et liberalt venstrestandpunkt. Han kritiserte Vitalis Norström og var senere motstander av Axel Hägerströms verdinihilisme.
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
