From Wikipedia, the free encyclopedia
Hans Cappelen (fullt navn: Hans Johan Zeier Cappelen, men han brukte bare Hans Cappelen) (født 12. juni 1910 på Hamar og død 17. juli 1986 i Oslo) var en norsk jurist, motstandsmann, sosialrådmann og politiker (A).
Hans Johan Zeier Cappelen | |||
---|---|---|---|
Født | 12. juni 1910 Vang | ||
Død | 17. juli 1986 (76 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
Søsken | Andreas Cappelen Johan Zeier Cappelen | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hans Cappelen ble cand.jur. 1937. Etter illegalt motstandsarbeid måtte han i 1943 flykte fra nazistene i Oslo, og han ble sekretær i det norske Sosialdepartementet i London til 1945. Han var sekretær og konsulent i Sosialdepartementet i Oslo 1945-48, sekretær for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948-50, byråsjef i Sosialdepartementet 1951 og sosialrådmann i Oslo 1951-72.
Han var medlem (A) av Oslo bystyre 1946-51 og formann i Norges Sosialforbund 1958-68.
I en omtale av ham i Dagbladet 19. juli 1972 står det at «Hans kraftige og til dels meget kontante argumentasjon har skaffet ham betydelig innflytelse over formannskap og bystyre. ... Politisk er Hans Cappelen den helt typiske sosialdemokratiske akademiker. Aktiv fortid i Mot Dag i 30-åra, seinere ansvarlig og meget dyktig administrator. ... En av det sosialdemokratiske Velferds-Norges ideologer.»
I Flyum og Wangens bok Rinnans testamente (2007) bringes videre nazisten Henry Rinnans lite troverdige påstander om «kommunisten advokat Hans Cappelen» som vanskelig kan ha vært en annen enn Hans Johan Zeier Cappelen.
Hans Cappelen var sønn av den konservative overrettssakfører Hans Blom Cappelen (1879–1965), Hamar, og ektefellen Erna Margrethe Zeier (1877-1967). De hadde også sønnene Andreas (Zeier) Cappelen og Johan Zeier Cappelen. De tilhørte Skiensgrenen av den norske slekten Cappelen.
Hans Cappelen var gift første gang med Margot Schaefer (1913–1990) og andre med Eddie Weyergang Ellefsen (død 2012). Han har i første ekteskap barna Margrete og Tore Cappelen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.