From Wikipedia, the free encyclopedia
En halvakustisk gitar er en type elektrisk gitar som stammer fra 1930-tallet. Den har både en resonanskasse og en eller flere elektriske pickupsystemer. Dette er ikke det samme som en el-akustisk gitar, som er en akustisk gitar med innebygd pickupsystem, lagt til enten av produsenten eller spilleren.
Halvakustisk gitar | |||
---|---|---|---|
Familie | Strengeinstrumenter | ||
Hornbostel-Sachs klassifisering | 321.322, Kordofon | ||
Spilleregister | |||
Standard stemming E2 - A2 - D3 - G3 - B3 - E4 |
Vanligvis vil den halvakustiske gitaren ha en grunnere resonanskasse enn den helakustiske, og i noen tilfeller også bare ha små resonansrom i en ellers massiv kropp (semi-hollow). Sistnevnte vil være en typisk elektrisk gitar hvor man ønsket å ta den i akustisk retning ved å gi den noe naturlig resonans i tillegg til den hovedsakelig elektriske forsterkingen av lyden.[1][2]
Den halvakustiske gitaren oppstod rundt 1930-tallet da den akustiske jazzgitaren archtop begynte å få plass i storbandmusikk, men druknet i de andre instrumentene. Den spesielle resonanskassen gav en karakteristisk lyd som hørte hjemme i sjangeren, men det ble nå nødvendig å forsterke den ved hjelp av mikrofoner.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.