Hagelupin

Hagelupin (Lupinus polyphyllus) er en flerårig urt (staude) som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den formerer seg med frø, men også vegetativt ved jordstengler og ved at løsrevne biter fra røtter spres ved bortføring av jordmasser (antropogen spredning). Hagelupinen blir omkring 50-150 cm høy. I 2016 innførte norske myndigheter forbud mot å plante lupiner.^[3][4]

Hagelupinens frøkapsler

Foto: Oskar Aanmoen

Hagelupin
Hagelupin i Osaka, Japan
Nomenklatur
Lupinus polyphyllus Lindl.
Populærnavn
hagelupin[1]
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		erteblomstordenen
Familie		erteblomstfamilien
Underfamilie		Faboideae
Tribus		Genisteae
Slekt		lupinslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
SE — Svært høy risiko 2023
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Europa og Nord-Amerika

Hagelupinen stammer fra det vestlige Nord-Amerika, hvorfra den ble introdusert til Europa i 1826 av skotten David Douglas. Arten spredde seg raskt fra Storbritannia til Sentral-Europa som hageplante. Alt på 1840-tallet kunne man finne den i en rekke fargevarianter. I Norge er arten nevnt i 1831, men den ble trolig ikke kultivert her før etter andre verdenskrig. I Sverige ble den først beskrevet fra Skåne i 1870.

Arten blomster i mai-juni (juli i de nordligste områdene). Den sprer seg i hovedsak fra frø. Frøene danner en langvarig frøbank og kan ligge i jorden i mer enn 50 år uten å miste spireevnen.

I Fremmedartslista 2023 er hagelupin vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.