HEPA-filter

HEPA-filter (en forkortelse for high efficiency particulate air, alternativt high-efficiency particulate absorbing eller high-efficiency particulate arrestance^[1]) er et «absoluttfilter», som det også kalles der HEPA utgjør en effektivitetsstandard for luftfilter.

En HEPA luftrenser.

Beskrivelse

Begrepet HEPA benyttes når man ønsker å beskrive et filter, og filteret kalles da for et HEPA-filter. På folkemunne er dette en type filter som ofte er et mekanisk papirbasert filter. HEPA kan imidlertid brukes om alle typer filtre som tilfredsstiller rensekravene som er angitt. HEPA kommer i flere klasser, med forskjellige krav til rensing av luft. Slike høyeffektive partikkelfiltere for luft er vanlige i støvsugere og luftrensere.

HEPA-filter kan filtrere bort i det minste 99,97% av de luftbårne partikler som har en størrelse av 0,3 mikrometer (µm) i diameter. Partikler av denne størrelse er de mest vanskelige å filtrere, partikler som er større eller mindre filtreres bort i enda høyere grad.

Kvaliteter

Det finnes to varianter av filteret, en variant som lar seg vaske, og en som ikke lar seg vaske. Spesifikasjonen som benyttes i Den europeiske union: European Standard EN 1822-1: 2009, definerer flere klasser av HEPA-filter ved at de klarer å holde tilbake til en gitt mest penetrerende partikkelstørrelse (MPPS):

HEPA-klasse	Tilbakeholdende (total)	Tilbakeholdende (lokal)
E10	> 85%	-
E11	> 95%	-
E12	> 99,5%	-
H13	> 99,95%	> 99,75%
H14	> 99,995%	> 99,975%
U15	> 99,9995%	> 99,9975%
U16	> 99,99995%	> 99,99975%
U17	> 99,999995%	> 99,9999%

Historie

Det opprinnelige HEPA-filteret ble tegnet på 1940-tallet og ble benyttet av Manhattan Project for å forhindre spredning av luftbårne radioaktive partikler. Det ble kommersialisert på 1950-tallet, og det opprinnelige uttrykket ble et registrert varemerke og en allmen betegnelse for høyeffektive filter.