Høvding
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
En høvding er en leder for en stamme, en ætt eller et hierarkisk oppbygd samfunn av slektsgrupper, for eksempel blant indianere eller vikinger. Høvdinger ble ofte begravet sammen med skatter og verdifullt utstyr som gull, smykker og våpen.
Ordet høvding henger etymologisk sammen med det norrøne ordet for «hode». En høvding kunne være både en politisk og en religiøs leder for en samfunns- eller slektsgruppe.[1]
I Norge begynte samfunn styrt av høvdinger å vokse frem i yngre steinalder. Dette hang sammen med utviklingen av jordbruket, som førte til et mer hierarkisk samfunn.[2] Bronsealderen har tradisjonelt vært sett på som en periode med stor sosial ulikhet, basert på de rike, velbevarte gravfunnene fra denne perioden. Slike funn bekrefter også at norske høvdinger hadde kontakt med resten av Europa. Mange av gjenstandene som er funnet i gravhaugene, er laget på kontinentet, for eksempel Blindheimsverdet.[3]
Høvdinger kunne i vikingtida også kalles herse, antakelig avledet av hær, flokk. Betegnelsen ble særlig brukt om en høvding uten et nærmere kjent maktområde. Ved inngangen til vikingtiden var det høvdingene som hadde makten. Trolig fantes det rundt 20 større og 60-70 mindre høvdingdømmer i Norge. Disse ble etterhvert nedkjempet under rikssamlingen.[4]
